Spørsmål og svar

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak ble først utredet i rapporten ‘Klimakur 2020’, og en fullstendig analyse ble presentert i rapport M26-2013 «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak». Implementering av en treårig pilotfase for tiltaket er en oppfølging av Klimameldingen (Meld. St. 21, 2011-2012) og Klimaforliket (Innst. 390 S. (2011-2012)), vedtatt av Stortinget i 2012. Her finner du noen avklarende spørsmål og svar rundt tiltaket og pilotfasen.

Hva er hensikten med tiltaket og formålet med pilotfasen?

Hensikten med å plante skog på nye arealer er å øke karbonopptaket i skog. Formålet med pilotfasen er å høste erfaringer med blant annet klimaeffekt, miljøkriterier og gjennomføring før oppskalering og utvidet implementering av tiltaket.

Pilotfasen skal blant annet gi erfaringer om hva som er mest hensiktsmessig organisering av tiltaket, herunder hvordan samarbeid mellom fylkesnivå og utvalgte kommuner fungerer, og hvordan miljø- og landbruksmyndigheter bør involveres innenfor sine ansvarsområder. 

Hvordan vurderes måloppnåelse i prosjektet?

Pilotfasen avsluttes med en helhetlig evaluering. Hensikten med evalueringen er å vurdere om målsettingene i pilotfasen er nådd.

Evalueringen tar sikte på å gi en samlet vurdering av klimaeffekt, miljøkriterier, tilleggskriterier og gjennomføring av tiltaket, og vil vise hvordan oppskalering og utvidet implementering av tiltaket kan gjøres.

Som et ledd i evalueringen skal det innhentes en ekstern vurdering av effekter på biologisk mangfold, klima og næring. Ved pilotens sluttfase skal det utarbeides et veiledningsmateriale for oppskalering og utvidet implementering av tiltaket.

Hvilke fylker ble valgt ut til å delta i pilotfasen?

Basert på et sett med kriterier ble det valgt ut tre fylker til deltagelse i pilotfasen. I rapporten Planting av skog på nye arealer som klimatiltak (M26-2013), ble fylkene på Vestlandet, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms vurdert som mest aktuelle for ordningen siden de har mest tilgjengelig areal.

Hvorfor ble akkurat disse valgt ut? 

Utvelgelsen av Nordland, Nord-Trøndelag og Rogaland ble basert på følgende kriterier:
• Andel potensielt areal etter en vurdering av nærings-, klima- og miljøhensyn,
• Kapasitet, ressurser og kompetanse,
• Tilgjengelig frø/plantemateriale,
• Grad av kartlegging av miljøverdier.

Hvilke tilleggskriterier og føringer ble gitt av Stortinget?

For å sikre god klimaeffekt, at naturhensyn blir ivaretatt, og lavt konfliktnivå skal pilotfasen, i tillegg til å følge anbefalingene for miljøkriterier i rapport M26-2013, omfatte følgende tilleggskriterier:

(i) Planting av norske treslag
En vil i all vesentlighet oppnå størst produksjonsøkning og opptak av CO2 ved tilplanting med gran. Stortinget gav pilotfasen en føring om å vurdere om bruk av norsk gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet er forenlig med hensynet til biologisk mangfold.

I hovedregel vil dette hensynet være ivaretatt gjennom en vurdering av innmeldte plantearealer opp mot miljøkriteriene i rapporten M26-2013. Tilpasninger eller avbøtende tiltak kan vurderes for å unngå vesentlig konflikt med miljøverdier.

(ii) Planting på åpne areal og areal i tidlig gjengroingsfase
Definisjonen av åpne arealer er arealer under gjengroing som ennå ikke fyller skogdefinisjonen.

Arealer i tidlig gjengroingsfase omfatter yngre skog definert som skog i hkl. III og lavere. Ved vurdering om areal er i tidlig gjengroingsfase må tetthet på stående skog tas i betraktning. Ved lav tetthet kan en tillate høyere hogstklasser enn ved høy tettet når en vurderer arealet til å være i tidlig gjengroingsfase. Det bør imidlertid tilstrebes å prioritere arealer med lav stående biomasse.

(iii) Planting på areal med høy produksjonsevne og der det er ventet lav endring i albedoeffekten. 

For å oppnå størst mulig karbonbinding per arealenhet bør generelt høyproduktive arealer (høy og svært høy bonitet) prioriteres foran mindre produktive arealer. Høy produksjonsevne omfatter arealer med potensiell bonitet 17 eller høyere etter planting.

For å ivareta kriteriet om lav negativ endring i albedoeffekten ved planting av skog kan blant annet snøforhold, helningsgrad på arealet og høydemeter over havet vurderes i lys av lokale forhold.

(iv) Planting på areal som ikke er viktige for naturmangfoldet, friluftsinteresser, viktige kulturhistoriske verdier eller verdifulle kulturlandskap. 

Rapport M26-2013 gir veiledning til hvordan man skal vurdere ulike miljøverdier. Det skal plantes på arealer som ikke er viktige for naturmangfoldet, det vil si at det ikke skal plantes i blant annet truede naturtyper, viktige naturtyper etter DN-håndbok 13, og leveområder for rødlistearter, eller arealer med friluftslivsinteresser, viktige kulturhistoriske verdier eller verdifulle kulturlandskap. 

I hvilken grad kartlegges miljøverdier før planting  i pilotfasen?

Stortinget har forutsatt at planting av skog i pilotfasen skal utføres på areal som ikke er viktige for naturmangfoldet, friluftsinteresser, viktige kulturhistoriske verdier eller verdifulle kulturlandskap. Dette styrer hvilke arealer som blir vurdert og prioritert for planting. 

Kommunene skal i samarbeid med Fylkesmannen utarbeide en oversikt (temaplan) over alle areal som er aktuelle for planting i pilotfasen, og av denne oversikten skal det tydelig framgå hvordan miljøkriteriene i rapport M26-2013 og tilleggskriterier er ivaretatt.

Etter at grunneier har meldt inn areal som vedkommende ønsker å plante, skal kommunen vurdere om det innmeldte arealet er i henhold til kriteriene, og kan tilplantes.

Dersom kartlegging av miljøverdier på det omsøkte arealet vurderes som usikker (gammel eller ikke dekkende) etter at saksbehandler har gjort en detaljert vurdering av feltet, må kommunen vurdere om det er behov for tilleggskartlegging, jf. Kapittel 3.2 i veileder M-407/2015.

Innenfor pilotfasens rammer er det kun aktuelt å utføre tilleggskartlegging på innmeldte areal. Områder med naturtype-registreringer av nyere dato (utført etter år 2000), som ikke er i konflikt med miljøkriteriene, trenger ikke tilleggskartlegging. 

Ved tilleggskartlegging skal kommunen sikre at det utføres av kompetent fagpersonale i henhold til gjeldende kartleggingsmetodikk, og at data som innhentes registreres i nasjonale databaser. For å unngå arealer med potensielle konflikter (der tilleggskartlegging vil kreves i pilotfasen), skal konfliktfrie areal prioriteres i pilotfasen.

Skal det tillates å plante på myr i pilotfasen?

På myr er grunnvannstanden så høy at veksten hindres eller hemmes så mye at planting av skog vil være uaktuelt. Det er etter gjeldende lovverk heller ikke tillatt å nygrøfte myr for å etablere skog, det vil si at det ikke vil plantes skog på torvmyrer i pilotfasen. Myr inngikk heller ikke i bruttolista for aktuelle areal for planting i rapport M26-2013.

Areal som er åpenbart og påvist feilklassifisert som myr (areal med senket grunnvannstand etter grøfting) i kartmateriale og AR5 kan vurderes som aktuelt areal.

Det er hvordan arealet fremstår i dag som skal vektlegges i henhold til omdisponering, hvilket medfører at søknad om omdisponering jf. Jordloven § 9 ikke er nødvendig når det foreligger at arealet er feilklassifisert.

En rettelse av status i AR5 av kommunen er ikke å anse som et enkeltvedtak. Arealer hvor det knyttes usikkerhet til arealtype skal ikke velges for planting i pilotfasen. 

Innmeldte felt som kan betegnes som myr eller vassjuk skogsmark, og som krever grøfterensk før planting, skal tillegges ekstra nøye vurdering i saksbehandlingen. Det vil kun være aktuelt å plante på arealer som tidligere er grøftet, og som derfor ikke er klassifisert som myr i AR5.

Innmeldte felt med torvdybde på mer enn 100 cm (tidligere djup myr) skal ikke godkjennes for grøfterensk og planting i pilotfasen. Dersom innmeldt felt har torvdybde på mindre enn 100 cm (tidligere grunn myr) kan planting på feltet godkjennes.

For beskrivelse av torvdybde kan digitalt markslagskart (DMK) benyttes. Dersom det finnes alternative potensielle plantefelt, skal arealer med torvjord nedprioriteres i pilotfasen.

For innmeldte felt på mineraljord er drenering/grøfterensk uproblematisk med hensyn til klima. Det er, uansett markslag, viktig å vurdere og å ta hensyn til eventuelle effekter på omliggende arealer når grøfterensk vurderes.

Hva er kostnadene knyttet til tiltaket og pilotfasen?

I Klimakur 2020 ble tiltakskostnaden av å plante skog på nye arealer beregnet til cirka 50 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Det inkluderer kun plantekostnaden.

Dette er et tiltak som det tar tid å implementere, fordi det forutsetter kartlegging av arealer, samt god organisering lokalt. Tiltaket er derfor dyrere når kostandene relatert til gjennomføring også inkluderes.

Kostnadene ved en fullskala implementering av tiltaket vil øke årlig fram til prosjektets fjerde år, som er ansett som det tidligste tidspunktet for selve utplantingen.

Hvis det plantes rundt 50 000 dekar hvert år vil den totale kostnaden være om lag 100 millioner kroner årlig etter fire år. Denne beregningen inkluderer plantekostnaden, ryddig av areal for treslagsskifte samt kostnader knyttet til virkemiddelbruk.

I pilotfasen er det ikke fastsatt mål for hvor mye skog som skal plantes, men hovedmålet er at det er tilstrekkelig tilplanting av skog for å hente læring og erfaring for utvidet implementering av tiltaket.

Det er viktig at det i løpet av pilotfasen bygges opp systemer som bidrar til å sikre hensyn til miljø, næring og klima ved en oppskalering av tiltaket. Dette gir høyere administrative kostnader i pilotfasen. Ved å bruke ekstra midler på administrasjon og evaluering utført av eksterne i pilotfasen, vil man kunne lage kostnadseffektive systemer for en oppskalering av tiltaket.

Hva er forventet fremdrift i pilotfasen?

Høsten 2015 startet arbeidet med å organisere plantingen på fylkesnivå. Det innebar å finne og å velge ut aktuelle arealer (oversiktskartlegging), starte utvelgelsen av aktuelle arealer i kommunen, kontakte grunneiere og melde inn arealer for planting i pilotfylkene.

I 2016 og 2017 vil en vurdere innmeldte arealer, velge felt som oppfyller kriteriene og gjennomføre planting. Siste utplanting i pilotfasen vil skje våren 2018.

Gjennomgående for hele pilotfasen er rapportering av erfaringer, da dette vil danne grunnlaget for evaluering av pilotfasen.

Hvordan tas det hensyn kriteriet om lav negativ endring i albedo i pilotfasen?

I pilotfasen skal det kun plantes på arealer der det er forventet lav negativ endring i albedoeffekten. Generelt er albedoeffekten størst i snørike områder i høyereliggende strøk, særlig i sørvendte lier med stabilt snødekke lenger utover våren.

I tillegg er det et kriterium at man skal prioritere planting på arealer med høy produksjonsevne. På slike arealer vil karbonopptaket i plantet skog ofte dominere over den eventuelle negative albedoeffekten og resultere i netto avkjøling. Her er det imidlertid mange lokale forhold som kan spille inn.

På bakgrunn av kriteriene over er det valgt ut tre kystfylker (Rogaland, Nord-Trøndelag og Nordland) som deltakere i pilotfasen, da dette er områder med lite snødekke. I disse fylkene er det også betydelige arealer som kan gi høy granbonitet ved tilplanting.

Mange av de aktuelle arealene vil derfor få begrensede endringer i albedo ved tilplanting av gran, men i høyereliggende områder, og lenger vekk fra kysten der det er snødekke utover våren, er det spesielt viktig å ta hensyn til eventuelle endinger i albedoeffekt.

Det foreligger per i dag ikke tilstrekkelig kunnskap for å beregne eksakt hva albedoeffekten vil være ved planting på ulike typer arealer. Vi følger med på videre forskning på dette feltet, og veileder til fylkene vil bli supplert når det kommer nye relevante resultater.

Hva er klimaeffekten av å plante skog?

I Klimakur 2020 ble det vist at planting av gran på nye arealer vil føre til et årlig utslipp av CO2 de første ti-årene, men at tiltaket vil gi et betydelig årlig opptak av CO2 over en hundreårsperiode.

I rapporten Planting av skog på nye arealer som klimatiltak (M26-2013) ble det vurdert at det vil være mulig å finne arealer på minst en million dekar (50 000 dekar per år over en 20-års periode), som er interessante å plante ut fra både klima- og næringshensyn, og med akseptable effekter for naturmangfold og andre miljøverdier.

Planting på en million dekar vi gi et årlig meropptak på 1,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter på slutten av omløpstiden. 

I pilotfasen er det ikke satt konkrete mål for hvor mye skog som skal plantes, men hovedmålet er at det er tilstrekkelig tilplanting av skog til å hente ut læring og erfaring om effekter på klima, miljø og næring før oppskalering av tiltaket. 

Den faktiske klimaeffekten av tiltaket vil avhenge av hvor store og hvilke arealer som tilplantes, hva som plantes og hvordan plantingen blir gjennomført.

For å optimalisere karbonbindingen per arealenhet bør følgende kriterier vektlegges:
• Høyproduktive arealer prioriteres foran mindre produktive arealer.
• Åpne arealer og arealer i tidlig gjengroing med lite stående biomasse prioriteres foran skog i produksjonsfase.
• Planting med gran gir størst produksjonsøkning.

Det er denne typen arealer som skal prioriteres i pilotfasen.

Gitt at kriteriene for pilotfasen etterfølges vil tiltaket ha positiv klimaeffekt selv om arealene må ryddes før planting.

Endring i albedo kan påvirke den totale klimaeffekten. I pilotfasen er det valgt ut fylker som har betydelige arealer som kan gi høy granbonitet, og som har store områder der det normalt er lite snødekke. Dersom de riktige arealene velges for planting, antar vi begrensede endringer i albedo ved tilplanting av gran.

 

 

 

 

Kontakt

* Kontakt prosjektadministrasjonen  for spørsmål om prosjektet.

* Pilotfylkenes prosjektnettsider:

Fylkesmannen Nordland

Fylkesmannen Nord-Trøndelag

Fylkesmannen Rogaland

Relaterte lenker