All kvotepliktig industri må søke Miljødirektoratet om tillatelser til kvotepliktige utslipp. Foto: iStockPhoto

Klimakvoter for industrien

Klimakvotesystemet omfatter både petroleumsvirksomhet og landbasert industri i Norge. Følgende bransjer må svare kvoter for sine kvotepliktige utslipp i Norge: treforedling, fjernvarme, gasskraftverk, gassterminaler, offshorefelt, raffinerier, mineralsk produksjon, stålproduksjon og noe annen industri. Nye bransjer fra 2013 er produksjon av aluminium og ferrolegering, samt kjemisk industri. Det er primært utslippene av karbondioksid (CO2) som reguleres gjennom klimakvoter, samt utslipp av lystgass (N20) fra salpetersyreproduksjon. Fra og med 2013 inkluderes også klimagassen perfluorkarbon (PFK) fra produksjon av primæraluminium.

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har nå godkjent Miljødirektoratets tildeling av vederlagsfrie kvoter til kvotepliktige virksomheter for tredje kvoteperiode (2013 – 2020). På denne siden finner du oversikt over kvotetildeling per bedrift etter justering med korreksjonsfaktoren.

Tildelingen er basert på Miljødirektoratets vedtak om grunnlag for tildeling av vederlagsfrie kvoter og den årlige korreksjonsfaktoren fastsatt av EU-Kommisjonen.

Vi gjør oppmerksom på at den felleseuropeiske korreksjonsfaktoren for perioden 2013-2020 er endret med virkning fra 1. mars 2017 i EU. Faktoren er også implementert i EØS-avtalen, med virkning fra 14.juni 2017. Endringen vil ikke påvirke gjeldende vedtak for perioden.

Den nye faktoren vil derimot benyttes ved endring av tildelingsvedtak til virksomheter som har hatt en vesentlig kapasitetsreduksjon, endret karbonlekkasjestatus eller hvor det er funnet feil i den opprinnelige tildelingen.

Tjenester og verktøy

Relaterte lenker