Vefsnavassdraget i Nordland.

Vernede vassdrag

Stortinget har gjennom vedtak i perioden mellom 1973 og 2009 vernet i alt 388 vassdrags og vassdragsområder. Vassdragene skal være et representativt utsnitt av norsk vassdragsnatur.

Et vernevedtak innebærer primært at det ikke kan gis konsesjon til større kraftprosjekter. Mini- og mikrokraftverk med inntil 1 MW installert effekt (3 MW i Bjerkreimsvassdraget), som ikke kommer i konflikt med verneverdiene, kan få konsesjon.

Også for andre tiltak enn kraftutbygging skal det legges vesentlig vekt på å unngå konflikt med verneverdiene. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag slår fast at kommuner og andre myndigheter skal legge vekt på vernevedtaket og verneverdiene ved planlegging og enkeltsaksbehandling etter plan- og bygningsloven og sektorlover som vannressursloven, jordloven og skogloven.

Tovdalsvassdraget og Vefsna tatt inn i verneplanen i 2009

I 2009 ble Tovdalsvassdraget (nedenfor Herefossfjorden) og Vefsna (unntatt Gluggvasselva, Fiskelauselva og Elsvasselva) tatt inn i verneplanen for vassdrag. Det ble også Langvella i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag.  

For Vefsna ble det også vedtatt at det i et regionalt planprosjekt innenfor samlet vannforvaltning skal kunne åpnes for små vannkraftverk uten nærmere avgrensninger i størrelse på installert effekt, dersom disse ikke kommer i strid med verneverdiene.

Overordnet ansvar for vernede vassdrag

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har det overordnede ansvaret for forvaltningen av vernede vassdrag. På NVEs nettsider finner du informasjon om vernede vassdrag, inkludert verneplankart og lister over alle vernede objekter.