Glomma. Foto: Line Fjellvær, Miljødirektoratet.

Overvåking av elvetilførsler og direkte utslipp til norske kystområder (Elvetilførselsprogrammet)

Elvetilførselsprogrammet måler tilførsler av næringssalter og utvalgte miljøgifter til norske havområder. Programmet skal gi en årlig vurdering av alle tilførsler via vassdrag, arealavrenning og direkte utslipp til kyst- og havområder. 

Program for elvetilførsel

  • Omfatter målinger i 47 norske vassdrag, hvorav 11 overvåkes månedlig eller oftere, og 36 overvåkes fire ganger i året. I områder uten målinger modelleres tilførslene. 
  • Det analyseres for : næringssalter, tungmetaller (kobber, sink, kadmium, bly, krom, nikkel, sølv, kvikksølv og arsen), suspendert partikulært materiale, pH, temperatur, ledningsevne, totalt organisk karbon og miljøgifter (PAH, PCB, bromerte flammehemmere (PBDE, HBCDD), klorparafiner, bisfenol A (BPA), perfluorerte forbindelser (PFOS, PFOSA).
  • Innrapporterte tall for direkteutslipp fra industri og avløpsrenseanlegg samles inn, mens utslipp fra fiskeoppdrett beregnes basert på bl.a. produksjonstall. 

I 1988 godkjente Pariskommisjonen prinsippene for et omfattende studium av tilførsler av næringssalter og utvalgte miljøgifter via elver og direkte tilførsler til konvensjonens kystområder: Comprehensive Study on Riverine Inputs and Direct Discharges (RID).

Siden 1990 har Norge fulgt opp dette gjennom Elvetilførselsprogrammet, som måler tilførslene fra omlag 75 prosent av fastlandsnorges landareal (90 prosent i Skagerrakområdet). Tilførslene fra det øvrige landarealet beregnes, blant annet ved hjelp tilførselsmodellen TEOTIL.

Programmet skal gi en årlig kvantitativ vurdering av alle tilførsler via vassdrag, arealavrenning og direkte utslipp av utvalgte forurensningskomponenter til kyst- og havområder som omfattes av Oslo-Pariskonvensjonen (OSPAR).

Rapporterte data skal gjennomgås periodisk med tanke på å avdekke eventuelle endringer over tid, og bidra til datagrunnlaget for vurdering av måloppnåelse i forhold til Nordsjødeklarasjonene.

Bruk av programmet i norsk forvaltning

Elvetilførselsprogrammet utføres først og fremst for å imøtekomme Norges forpliktelser til OSPAR kommisjonen, men data fra programmet innrapporteres også til det Europeiske miljøbyrået (EEA).

Data fra programmet er også relevant for vannrammedirektivet og for de marine forvaltningsplanene for havområdet. Data fra programmet ble også benyttet ved vurdering av årsaker til at sukkertaren blir borte langs kysten.

Hvordan beregnes tilførsler av næringssalter til kysten?

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) beregner årlig tilførslene av næringssalter til kysten på oppdrag fra Miljødirektoratet. Beregningene sammenholdes med målinger av næringssalter i vassdragene. Beregningene gjøres på basis av nasjonale registre over utslipp fra punktutslipp som kommunale avløp, industri og fiskeoppdrett.

Store kommunale avløpsanlegg er pålagt å overvåke og rapportere sine utslipp, mens størrelsen på utslipp fra mindre anlegg må beregnes. Utslipp fra spredt bebyggelse er relevant i mange områder i Norge. Hvor stor andel av disse utslippene som når fram til lokale vannforekomster avhenger av type utslipp og rensing, og avstanden til vannforekomsten. Størrelsen på disse utslippene beregnes. Store industribedrifter er pålagt å overvåke og rapportere sine utslipp, mens utslippene fra mindre bedrifter må beregnes. Utslipp fra fiskeoppdrett beregnes ut fra fôrforbruk, fôrkvalitet og fiskeproduksjon.

Bakgrunnsavrenning og utslipp fra jordbruket beregnes på basis av ulike arealtyper og ulik arealbruk. Bakgrunnavrenningen og utslipp fra jordbruket vil variere fra år til år, og avhenger blant annet av årlige nedbørsmengder og temperaturen om vinteren. Mye regn og kraftige regnskyll gjør at mer næringssalter vaskes ut av jorda og havner i vassdragene. Milde vintre fører til at tine og fryse prosesser bryter opp strukturen i jorda, slik at mer partikler og næringssalter vaskes ut.