Utslipp fra det russiske smelteverket i Nikel 15. mai 2016. Foto: Benjamin Flatlandsmo Berglen.

Luft- og nedbørkvalitet i grenseområdene mellom Norge og Russland

Smelteverkindustrien på Kola-halvøya i Russland slipper ut store mengder svoveldioksid (SO2) og tungmetaller. Utslippene påvirker miljøet i grenseområdene mot Norge. Noen av de høyeste konsentrasjonene av SOog tungmetaller som er målt i luft og nedbør i Norge, er målt i Pasvikdalen og Jarfjord i Sør-Varanger kommune, nær grensen mot Russland.

Om programmet

Mål: Følge med på utviklingen i luft- og nedbørkvalitet (SO2 og tungmetaller) i grenseområdene mellom Norge og Russland, for å kunne si noe om miljøbelastningen og for å kunne varsle lokalbefolkningen ved episoder med fare for eksponering for helseskadelig luft.

Oppstart: 1974 i Svanvik, 1991-1995 og 2008 til dags dato i Karpdalen, og 1998 til dags dato i Karpbukt.

Tildeling i 2018: 2,3 millioner kroner.

Utføres av: NILU – Norsk institutt for luftforskning.

Parametere: Forsurende stoffer (SO2) og tungmetaller i svevestøv i luft og nedbør i Svanvik og Karpdalen, hovedkomponenter i nedbør ved Karpbukt.

Frekvens: Prøvetaking, analyser og rapportering hvert år. Kontinuerlige målinger, døgn- eller ukeprøver.

Overvåkingsområde: Svanvik, Karpdalen, Viksjøfjell og Karpbukt i Sør-Varanger kommune, i Finnmark fylke.

Metoder: Kjemiske analyser av luft og nedbør. Kontinuerlige målemetoder eller prøvetaking med analyser på laboratorium.

Data rapporteres til:
– Det europeiske overvåkingsprogrammet The European Monitoring and Evaluation Programme (EMEP) under konvensjonen for langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger Convention on Long-range Transboundary Air Pollution (CLRTAP).

De fleste dataene er offentlig tilgjengelig for nedlastning fra NILU.

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet utfører Norsk institutt for luftforskning (NILU) overvåking av luft- og nedbørkvalitet i grenseområdene mellom Norge og Russland.

Overvåking av luftkvaliteten er viktig for å kunne følge med på miljøbelastningen og for å varsle lokalbefolkningen ved episoder med dårlig luftkvalitet. Norge samarbeider med russiske myndigheter som overvåker luftkvaliteten på russisk side av grensen.

Deler av samarbeidet består av å sikre sammenliknbar luftovervåking på begge sider av grensen.

Utvikling av utslippene

Grenseområdene mellom Russland og Norge er rike på metaller og mineraler. Ved byen Nikel i Russland har det siden 1930-tallet vært smelteverk som produserer nikkel. I dag videreforedler smelteverket i Nikel for det meste malmbriketter som produseres i nabobyen Zapoljarnyj.

De samlede utslippene av SO2 fra Nikel og Zapoljarnyj lå i mange år på omtrent 120.000 tonn per år, som i størrelsesorden tilsvarer omtrent seks ganger Norges totale utslipp, men skal fra 2017 være redusert til om lag 72.000 tonn per år.

På 1970-1980-tallet var utslippene av SO2 fra Nikel og Zapoljarnyj på ca 400.000 tonn per år. De høye utslippene den gang skyldtes bruk av mer svovelholdig malm fra Norilsk i Sibir.

Malmen som brukes i dag, kommer fra råstoff hentet fra lokale forekomster på Kolahalvøya som inneholder mindre nikkel, men også mindre svovel, sammenlignet med malm fra Sibir. Malm fra Sibir inneholdt i sin tid opptil 24 prosent svovel, mens malmen som brukes i dag fra Kolahalvøya, inneholder om lag 5-6 prosent svovel.

Malmen foredles ved smelting og utskilling av stoffer. I Zapoljarnyj skjer første trinn i prosessen, hvor det lages oppkonsentrerte briketter som transporteres til Nikel for videreforedling.

Før 2016 var fordelingen av utslipp av SO2 slik at omtrent 60.000 tonn av det årlige utslippet ble sluppet ut fra smelteverket i Nikel, mens ca 40.000 tonn ble sluppet ut ved oppredningsverket i Zapoljarnyj.

På den tiden antok man at det totale utslippet fra disse to virksomhetene var på 100 000 tonn. Nyere tall fra konsernet (Kola GMK og Nornickel) viser at det totale utslippet i dag er på 72.000 tonn per år.

Virksomheten i Nikel er utstyrt med svovelsyreanlegg, og svovelsyre produseres fra en del av svoveloverskuddet fra smelteprosessene. Likevel slippes mesteparten av svovelet ut til luft sammen med en del tungmetaller. De offisielle utslippstallene for tungmetaller fra 2017 var på 330 tonn nikkel og 158 tonn kobber.

Briketteringsanlegget i Zapoljarnyj har de senere årene gjennomgått en moderniseringsprosess med installering av nye produksjonslinjer. Moderniseringen innebar to vesentlige forandringer.

Nye produksjonsprosesser ga nevestore briketter i stedet for mindre pellets som ble produsert tidligere. For det første er brikettene større enn pellets noe som gir mindre friksjon og mindre støvutslipp. For det andre innebærer moderniseringen at brikettene tørkes, og at de ikke røstes som tidligere. Dermed vil svovelet forbli i brikettene og blir ikke sluppet ut i Zapoljarnyj. Briketter som inneholder mer svovel enn tidligere brukte pellets, transporteres til smelteverket i Nikel for videreforedling.

Dette betyr at vi etter moderniseringen forventer å se en endring i konsentrasjoner og antallet episoder med dårlig luftkvalitet over den norske delen av grenseområdene. Utslippene av SO2 skal etter planen være redusert fra 40.000 tonn til 8000 tonn i Zapoljarnyj som følge av omleggingen i produksjonslinjen, mens de er forventet å øke med tilsvarende mengde i Nikel.

Ved spesielle meteorologiske forhold hvor vinden står på fra øst og i fra sør, får vi transportert forurenset luft inn over norske områder.


Om programmet for overvåkning av luft- og nedbørkvalitet

Overvåkingsprogrammet omfatter overvåking av:

  • Kontinuerlige luftmålinger av SO2. Målingene gjøres med monitor ved stasjoner i Svanvik og Karpdalen
  • 14 dagers middelverdier av SO2 på Viksjøfjell. Målingene gjøres med passive prøvetakere
  • Ukentlige prøver av middelkonsentrasjonen av svevestøvpartikler (PM10) med tungmetallene bly (Pb), kadmium (Cd), sink (Zn), nikkel (Ni), arsen (As), kobber (Cu), kobolt (Co), krom (Cr), vanadium (V), aluminium (Al) i luft
  • Prøvetakingsstasjonene i Svanvik, Karpdalen og Karpbukt har prøvetaking for bestemmelse av nedbørkvalitet
  • Nedbørsmengde i Svanvik og Karpdalen, i tillegg til tungmetallene bly (Pb), kadmium (Cd), sink (Zn), nikkel (Ni), arsen (As), kobber (Cu), kobolt (Co), krom (Cr), vanadium (V), aluminium (Al)
  • Ukentlige nedbørsprøver i Karpbukt. Prøvene analyseres for vanlige stoffer i nedbør som sulfat (SO42-), ammonium (NH4+), nitrat (NO3-), natrium (Na+), magnesium (Mg2+), klor (Cl-), kalsium (Ca2+), og kalium (K+), i tillegg til at det måles for ledningsevne og pH
  • Meteorologiske data måles i Svanvik og Karpdalen (temperatur, vindstyrke, vindretning, luftens relative fuktighet)

Miljøovervåkingsdata viser at områdene rundt Pasvikelva og Jarfjord i Sør-Varanger kommune i Øst-Finnmark har størst påvirkning av forsurende SO2 og skadelige tungmetaller i hele Norge. Innholdet av kobber og nikkel i moser fra disse områdene, er blant de høyeste i Europa.

Overvåking av effektene i regionen fra disse utslippene har vært og er en viktig del av miljøarbeidet helt siden 1980-tallet og fram til i dag, både i form av overvåkingsprogrammer i Norge, Finland og Russland, men også som et samarbeid mellom landene.

SO2 er en gass som kan påvirke menneskers respirasjonsorganer og gi helseplager, spesielt for astmatikere. I naturen kan SO2 gi forsurende effekter i form av skade på vegetasjon og i liv i vann. Nikkel kan være kreftfremkallende, mens kobber irriterer luftveiene hos mennesker i høye konsentrasjoner. Kobber er også akutt giftig for vannlevende organismer og er av stor betydning for livsvilkår og reproduksjon hos fisk.

Status for luftkvaliteten

I løpet av de siste to tiårene har konsentrasjonen av SO2 i luft i grenseområdene gått ned, men fortsatt observeres det episoder med høye konsentrasjoner av SO2 i luft over norske områder. Nedgangen skyldes i all hovedsak reduserte utslipp fra smelteverkindustrien på Kolahalvøya. Målinger av lave verdier kan også i perioder forklares med at dominerende vindretning trekker med seg røykgasser bort i en annen retning enn inn over norske områder.

Norge og Russland overvåker luft- og nedbørkvaliteten på hver sin side av grensen. Derfor møtes norske og russiske myndigheter jevnlig for å sammenlikne overvåkingsresultater og samarbeide for at vi skal ha sammenlignbare målemetoder.

Når det gjelder tungmetaller, så har målingene vist at konsentrasjonen av tungmetaller ligger under de norske grenseverdiene. Konsentrasjonene varierer noe, og trendene er forskjellige for de ulike tungmetallene – det vil si at enkelte tungmetaller som kobber og nikkel, har vist en antydning til en økning konsentrasjoner som måles i sommerhalvåret. Målingene har vist en nedgang i tungmetallkonsentrasjonene som måles på vinterstid.

Konsentrasjonene av tungmetaller har vist en ned er ofte høyere om sommeren, enn om vinteren, i motsetning til SO2 som måles i høyere konsentrasjoner om vinteren, enn om sommeren.