Miljøgifter som hoper seg opp i næringskjeden kan være til trussel mot toppredatorer som spurvehauk. Foto: Bård Bredesen

Miljøgifter i bydyr

Hvor mye miljøgifter finnes det i landlevende dyr nær byen?

Om programmet

Mål: Følge med på nivåer av miljøgifter i landlevende dyr og hvordan miljøgifter oppfører seg i næringskjeden

Oppstart: 2013

Tildeling 2017-2020: ca 2 mill NOK pr år

Utføres av: Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Parametere: PCB, tungmetaller, bromerte flammehemmere, fosforflammehemmere, siloksaner, PFAS, klorerte parafiner, stabile isotoper av nitrogen og karbon

Frekvens: Prøvetaking, analyser og rapportering hvert år

Overvåkingsområde: Oslo

Metoder: Prøvetaking og miljøgiftanalyser av luft, jordsmonn, meitemark, gråtrost og spurvehauk, rødrev, rotte og grevling.

Vi vet for lite om nivåer av miljøgifter i landlevende dyr og hva som skjer med miljøgifter i næringsnett på land.

Oppfører miljøgiftene seg likt i vann som på land, eller har miljøgifter en annen skjebne i terrestriske næringskjeder?

Dette er et av spørsmålene vi ønsker å besvare med det nye overvåkingsprogrammet Miljøgifter i bydyr. Ved å plukke ut arter til å representere ulike roller i næringsnettet, undersøker vi nivåer av miljøgifter i de ulike artene og om det skjer en opphoping av miljøgifter i næringskjeden.

Det største inntaket av miljøgifter skjer via mat for landlevende dyr. Opphoping av miljøgifter (biomagnifisering) betyr at dyr som står øverst på næringskjeden, som kongeørn, rødrev og mennesker, vil få høyere miljøgiftkonsentrasjoner enn artene de selv spiser.

Resultatene fra overvåkningsprogrammet brukes i nasjonal og internasjonal regulering av miljøgifter.

Mange av stoffene som undersøkes i programmet stammer fra produkter vi bruker i vår hverdag.

Utslippene av slike stoffer antas å være høyest i byen. Derfor overvåker vi innholdet av miljøgifter i dyr som lever på land i og omkring Oslo slik som meitemark, gråtrost, spurvehauk, rødrev, rotter og grevling.

Status

  • Resultatene indikerer at flere nye miljøgifter, som PFOS og PFOA, kan opphopes i et urbant terrestrisk næringsnett i nivåer som gir grunn til bekymring
  • Spurvehauk fra Oslo har de høyeste nivåene av organiske miljøgifter, mens meitemark kan ha høye nivåer av tungmetaller
  • Miljøgiftanalyse i rødrev og rotte indikerer at stoffer som brukes i skadedyrbekjempelse finner veien ut i naturen
  • De klassiske miljøgiftene, som DDT, er fortsatt på vei nedover i norske rovfugler. De fleste analysene viser nivåer under antatte faregrenser