CBD omfatter alt biologisk mangfold, som denne larven av vannymfen blåvannnymfe (Calopteryx virgo). Foto: Sigve Reiso, naturarkivet.no

Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD)

Konvensjonen om biologisk mangfold er en global avtale om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Den handler også om rettferdig fordeling av godene som oppnås ved bruk av genetiske ressurser. Konvensjonen trådte i kraft 29.12.1993.

Offisielt navn på norsk og engelsk

Konvensjonen om biologisk mangfold
Convention on Biological Diversity

Hverdagsnavn

CBD

Formål og virkeområde

Formålet med konvensjonen om biologisk mangfold er tredelt: å bevare det biologiske mangfoldet, sikre bærekraftig bruk av biologiske ressurser og en rimelig og rettferdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genetiske ressurser. Konvensjonens arbeid er organisert for å kunne oppnå disse tre målene globalt og nasjonalt.

Partsmøtene har vedtatt sju ulike tematiske arbeidsprogram som skal fokusere på biologisk mangfold i ulike økosystemer. Arbeidsprogrammene gir konkrete føringer til partslandene knyttet til disse temaene. Arbeidsprogrammene omhandler biologisk mangfold i ferskvann, fjell, jordbruk, marint og kyst, skog, tørrland og øyer.

I tillegg er det vedtatt tverrgående arbeidsprogrammer for blant annet verneområder, teknologioverføring, retningslinjer for bærekraftig turisme og retningslinjer for å hindre introduserte arter.

Cartagena-protokollen er en protokoll under Konvensjonen om biologisk mangfold. Den skal bidra til å beskytte det biologiske mangfoldet fra potensielle trusler fra genmodifiserte organismer. Ratifiseringen av Cartagena-protokollen er behandlet i en egen stortingsproposisjon, som det er lenket til i sidemenyen.

Det er også etablert en egen utvekslingsmekanisme under protokollen, som skal bidra til å gjøre kunnskap og erfaringer mellom partene tilgjengelig. Miljødirektoratet er nasjonalt kontaktpunkt for Mekanismen for informasjonsutveksling under protokollen (Biosafety Clearing House).

Veien frem mot 2020

Under partsmøtet i Nagoya (Japan), i 2010, ble det vedtatt en Strategisk plan for hvordan konvensjonen skal jobbe for å stanse tapet av naturmangfold innen 2020, og sikre at verdens økosystemer skal kunne fortsette å levere oss viktige tjenester i fremtiden.

Delegatene ble enige om 20 delmål som skal bidra til at tapet av naturmangfold stanses innen ti år. De ble enige om at tapet av naturtyper minst skal halveres. Ambisjonen for vern av natur er tallfestet til 17 prosent av landarealet og ferskvannsområder, og 10 prosent av hav- og kystarealer.

Et delmål sier at 15 prosent av de naturområdene som allerede er skadet skal restaureres. Det ble også enighet om å legge om uheldige subsidier som bidrar til tap av naturmangfold, om å styrke innsatsen for å sikre verdens korallrev, om å ta vare på genetiske ressurser for matproduksjon, og om å bruke økosystemer i kampen mot klimaendringer.

På bakgrunn av disse globale målene skal hvert land sette sine egne nasjonale mål i løpet av de neste par årene og utvikle nasjonale handlingsplaner for å sikre at målene følges opp.

Viktige beslutninger fra det siste partsmøtet

Det siste partsmøtet fant sted i Hyderabad (India), i oktober 2012, vurderte hvordan den strategiske planen fra Nagoya skal gjennomføres i praksis. Det kreves blant annet økte ressurser til gjennomføringen i utviklingsland. Det ble enighet om at mobilisering av ressurser til naturmangfold er en felles oppgave som krever økt satsing både nasjonalt og internasjonalt, og at de internasjonale overføringene til utviklingsland skal dobles innen 2015.

Organisering

Representanter fra partene til konvensjonen møtes annethvert år på et partsmøte. Det finnes også et underliggende vitenskapelig og teknisk organ, Subsidiary Body on Scientific, Technical and Technological Advise (SBSTTA), som forbereder saker og rapporterer til Partsmøtet. Det siste partsmøtet ble avholdt i Hyderabad, India, i oktober 2012, og det neste partsmøtet vil finne sted i Sør-Korea i 2014.

I tillegg etableres midlertidige ekspertgrupper for å utrede spesielle
problemstillinger.

Konvensjonen har et eget sekretariat som er lokalisert i Montreal, Canada.

Norsk oppfølging av konvensjonen

Miljøverndepartementet er forvaltningsmyndighet og nasjonalt kontaktpunkt for konvensjonen i Norge, men konvensjonen berører de fleste departementer.

Miljødirektoratet er rådgiver for Miljøverndepartementet og nasjonalt kontaktpunkt for organ under CBD, slik som Vitenskapskomiteen (SBSTTA), Utvekslingsmekanismen (CHM), den globale plantebevaringsstrategien (GSPC) og det globale taksonomi-initiativet (GTI). Miljødirektoratet deltar både på partsmøter og møter i Vitenskapskomiteen og Implementeringsmekanismen (WGRI) og bidrar til oppfølging av konvensjonen forpliktelser nasjonalt og globalt.

Partslandene er forpliktet til å utarbeide nasjonale strategier og handlingsplaner for iverksetting av konvensjonen nasjonalt. I Norge ble en nasjonal strategi utarbeidet gjennom stortingsmeldingen Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling (1996-97), og en nasjonal handlingsplan gjennom stortingsmeldingen Biologisk mangfold – Sektoransvar og samordning (2000-01). Oppfølgingen av disse stortingsmeldingene gjenspeiler i stor grad Norges oppfølging av konvensjonen.

Det er påbegynt et arbeid med en ny norsk handlingsplan for naturmangfold som skal utgjøre en helhetlig oversikt over Norges arbeid med naturmangfold og identifisere hvor det er størst behov for en innsats fremover. Handlingsplanen skal være ferdigstilt innen 2015.

Norge fyller også ut egne nasjonalrapporter om hvor langt vi er kommet med å innføre konvensjonens ulike deler. Se lenke på siden.

Tema

Kategori

Relaterte lenker