Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer er hjemlet i naturmangfoldloven kapittel IV, og har til formål å forebygge introduksjoner av fremmede organismer som kan medføre uheldige følger for naturmangfoldet. 

Forskrift om fremmede organismer viderefører tidligere bestemmelser i viltloven og lakse- og innlandsfiskloven, og innfører krav om tillatelse, eller forbud, for organismegrupper som hittil har vært svakt regulert med hensyn til biologisk mangfold, slik som landlevende planter og virvelløse dyr.

De viktigste virkemidlene i forskriften er forbud mot innførsel, omsetning og utsetting av enkelte listeførte fremmede arter, et generelt krav om tillatelse ved innførsel og utsetting av en rekke arter og artsgrupper samt bestemmelser som stiller krav til aktsomhet og krav til tiltak knyttet til virksomhet som kan medføre spredning av fremmede organismer.

Forskrift om fremmede organismer trer i kraft 1. januar 2016.

Hva krever tillatelse og hvordan søker jeg?

Søknad om tillatelse til innførsel eller utsetting av organismer rettes til Miljødirektoratet gjennom Elektronisk søknadssenter. Hva som krever tillatelse, og hvilke opplysninger som kreves i en søknad, kan du lese om i veileder til utfylling av søknad i søknadssenteret.

Hvilke arter er forbudt?

Forskriften innfører forbud mot innførsel, omsetning og utsetting av flere arter, jf. tabell 1 og 2.

Arter som er forbudt fra 1.1.2016

Amerikahummer (Homarus americanus)

Filtarve (Cerastium tomentosum)

Gravbergknapp* (Phedimus spurius)

Hagelupin (Lupinus polyphyllus)

Hybridslirekne (Reynoutria xbohemica)

Jærlupin (Lupinus perennis)

Kanadagullris (Solidago canadensis)

Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzium)

Kjempegullris (Solidago gigantea)

Kjempeslirekne (Reynoutria sachalinensis)

Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera)

Parkslirekne (Reynoutria japonica)

Prydstorklokke (Campanula latifolia macrantha)

Rynkerose (Rosa rugosa)

Sandlupin (Lupinus nootkatensis)

Sibirbergknapp* (Phedimus hybridus)

Sølvarve (Cerastium biebersteinii)

Tromsøpalme (Heracleum persicum)

Vasspest (Elodea canadensis)

Smal vasspest (Elodea nuttallii)

*Forbudet gjelder ikke innførsel, utsetting og omsetning til/på grønne tak. For utsetting på grønne tak i kommuner med forekomst av naturtypen åpen grunnlendt kalkmark, kreves det imidlertid tillatelse. Mer informasjon, herunder hvilke kommuner det gjelder, finner du i veileder til søknad i Elektronisk søknadssenter.

Tabell 2 Oversikt over landplanter som blir forbudt å innføre, omsette og plante/så fra 1.1.2021.

Landplanter som blir forbudt fra 1.1.2021

Alaskakornell (Swida sericea)

Alpegullregn (Laburnum alpinum)

Balsampoppel (Populus balsamifera)

Berlinerpoppel Populus xberolinensis)

Blomstermispel (Cotoneaster monopyrenus)

Dielsmispel (Cotoneaster dielsianus)

Grønnpil (Salix xfragilis)

Gullregn (Laburnum anagyroides)

Høstberberis (Berberis thunbergii)

Skjørpil (Salix euxina) unntatt Salix euxina "Bullata''

Sprikemispel (Cotoneaster divaricatus)

 

Forbudet mot landlevende planter gjelder ikke sorter som ikke kan medføre fare for uheldige følger for det biologiske mangfold. Dette kan du lese mer om i veileder til søknad i Elektronisk søknadssenter.

Krav til aktsomhet og krav til tiltak

Forskriften fastsetter et alminnelig aktsomhetskrav som pålegger den som innfører, setter ut eller omsetter organismer, å opptre aktsomt for å hindre at aktiviteten medfører uheldige følger for det biologiske mangfold. Tilsvarende gjelder for den som driver med virksomhet som kan medføre utilsiktet spredning av fremmede organismer i miljøet. Kjernen i aktsomhetskravet er at den som er ansvarlig for aktiviteten skal ha kunnskap om den risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold som aktiviteten og de aktuelle organismene kan medføre, og om hvilke tiltak som er påkrevd for å forebygge slike følger. I tillegg skal den ansvarlige treffe forebyggende tiltak for å forhindre at aktiviteten medfører uheldige følger for det biologiske mangfold, og for raskt å avdekke utilsiktet spredning av fremmede organismer.

I tillegg til det alminnelige aktsomhetskravet, inneholder forskriften flere bestemmelser som utdyper aktsomhetskravet på visse områder, samt konkrete krav til tiltak knyttet til virksomhet som kan medføre spredning av fremmede organismer. Dette omfatter:

  • krav om å informere ansatte og mottakere av fremmede organismer (informasjonsplikten)
  • krav til oppbevaring og emballering under transport
  • krav om tiltak ved hold av vannlevende fremmede organismer
  • krav til skriftlig miljørisikovurdering ved etablering og utvidelse av parkanlegg og transport- og næringsutbyggingsområder
  • krav om tiltak rettet mot vektorer og spredningsveier for fremmede organismer,
  • krav om merking av forsendelser
  • plikt til å føre internkontroll

Utføres en innførsel eller utsetting i henhold til en tillatelse gitt av offentlig myndighet, anses, som hovedregel, aktsomhetskravet som oppfylt.

Forskriften inneholder også en tiltaks- og varslingsplikt, som utløses dersom det oppstår skade eller fare for alvorlig skade på det biologiske mangfold som følge av innførsel, utsetting eller utilsiktet spredning av fremmede organismer. Oppstår en slik situasjon, skal den ansvarlige iverksette egnede tiltak for å avverge eller begrense skaden, varsle Miljødirektoratet om forholdet, og, så langt det er mulig, gjenopprette den tidligere tilstanden ved for eksempel fjerning av fremmede organismer.

Du kan lese mer om aktsomhetskravet og øvrige krav i merknadene til forskriften på lovdata.

Tilsyn, håndheving og sanksjoner

Miljødirektoratet fører tilsyn med at forskriften og vilkår i tillatelser blir etterlevd, og kan håndheve og ilegge administrative sanksjoner for overtredelse av forskrift eller vilkår, jf. naturmangfoldloven kapittel VIII og IX. Du kan lese mer om dette under «Håndheving og sanksjoner».

Tjenester og verktøy

Tema

Relaterte lenker