Skjøtting av slåttemarker har gitt et rikt naturmangfold i mange områder i landet.

Forstyrrelser gir rikere natur

Økt og målrettet skjøtselinnsats i gamle slåttemarker gir resultater. Mange plantearter har kommet tilbake i stort antall siden oppstarten.

 

Slåttemark

  • Slåttemarker er skapt av bøndenes bruk gjennom flere hundre år, men er nå truet av gjengroing, gjødsling, oppdyrking og nedbygging.
  • En godt skjøttet slåttemark er svært artsrik, og mange arter på Norsk rødliste 2011 finnes i slike marker.
  • Handlingsplanen for slåttemark skal bidra til å ta vare naturtypen gjennom aktiv skjøtsel og bruk. Den omfatter både naturtypene slåttemark, slåttemyr og lauveng (eng med styva trær).
  • Slåttemarker fins fra kyst til fjell, og variasjonen i utformingene er store. Markene krever sen slått med ljå eller slåmaskin for å ta vare på artsmangfoldet.
  • Cirka 60 prosent av våre dagsommerfugler er knyttet til åpen engvegetasjon, særlig de blomsterrike slåttemarkene.

Rundt 250 enger eller såkalt gamle slåttemarker skjøttes i henhold til handlingsplanen som kom i 2009. Handlingsplanen er et ledd i at slåttemark er blitt en Utvalgt naturtype i naturmangfoldloven. 

Slåttemark har status som en sterkt truet naturtype, men nå kommer det meldinger fra felten som gir grunn til optimisme. Et økende antall enger ivaretas og skjøttes, fra flere områder meldes det også om at arter som holdt på å forsvinne derfra har økt betydelig allerede etter to års slått. Enkelte steder har forekomstene av den trua blomsten solblom økt i stort antall. Søstermarihånd er en annen trua blomst som trives svært godt når mennesker har tid og ressurser til å skjøtte marken de lever i. I noen lokaliteter har arten femdoblet seg på bare tre år.

- Dette er svært gledelig fordi vi har både fått ivaretatt et stort antall enger og økt forekomstene av noen trua arter, sier seniorrådgiver Akse Østebrøt i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Må ha lys for å overleve

Det siste århundret har endringene i kulturlandskapet vært store på grunn av endringer i driftsformer og opphør av bruk. Slåttemarker er helt avhengig av at mennesker jevnlig ”forstyrrer” vegetasjonen ved slått for at mangfoldet av planter, dyr og insekter skal ivaretas. Dette må skje regelmessig, i regelen hvert år, og over lang tid. Når landskapet gror igjen, forsvinner etter hvert mye liv. Denne prosessen tar mange år, men når gjengroingen først kommer skikkelig i gang, går det fort.

- Mange arter er helt avhengig av forstyrrelser i

leveområdet for å overleve. Mange planter er konkurransesvake og må ha mye lys for å overleve. Slått holder marka lysåpen. Når vegetasjonen vokser til og blir for tett, forsvinner mye av lyset og med det også det store mangfoldet av liv som vi finner i slåttemarker, forteller Østebrøt.

Truet naturtype

Mer enn en fjerdedel av de trua artene på Den norske rødlista for 2010 er knyttet til kulturlandskapet, mange til slåttemark, og slåttemark er selv å anse som en truet naturtype. Bildet er imidlertid ikke så dystert som det kan virke. I 2009 fikk slåttemark egen handlingsplan og i 2011 status som Utvalgt naturtype i naturmangfoldloven. Som Utvalgt naturtype har kommunene ansvar for å ta ekstra hensyn til denne i sin arealforvaltning, og det skal følge med en handlingsplan. Forvaltningen har dermed fått et nyttig og nytt verktøy i kampen for å berge det rike mangfoldet slåttemarker representerer. Siden handlingsplanen ble innført har DN og fylkesmennene i samarbeid med landbrukssektoren gitt tilskudd til skjøtsel av slåttemarker i 14 fylker i landet.

Alle fylker skal med

Innen 2015 er målet at alle fylker er med i planen og at alle områder med dokumentert høye biologiske verdier skal være under aktiv skjøtsel.

Totalt dreier det seg om rundt 1220 områder. Fylkesmannen er ansvarlig for iverksetting og oppfølging av handlingsplanen i sitt fylke gjennom en ”skjøtselsgruppe for kulturmark”. Østebrøt mener levende slåttemarker tiltaler både store og små og det gjør dem verdt å ta vare på.

- Rike og varierte omgivelser er verdifullt for oss, og slåttemarkene er virkelige slike rike ”flekker” eller ”hot spots” som gjør landskapet variert, rike som de er på både for eksempel blomster og sommerfugler. Vi må også ha med oss at disse økosystemene og denne artsrikdommen er en svært viktig del av det totale ressursgrunnlaget naturen gir oss, sier Østebrøt videre.

Kunnskap viktig for forvaltning

Fokuset på slåttemarker vil fortsette i årene som kommer. Mange områder trenger omfattende stell for å nærme seg god tilstand. Arbeidet er krevende og man må ha en skjøtselsplan, eller få laget en, for å motta støtte fra forvaltningen.

- På samme måte som når man skal restaurere og vedlikeholde en stavkirke er kunnskap viktig for å vite hvordan man skal skjøtte marken for å få tilbake eller opprettholde det rike plante- og dyrelivet en levende slåttemark representerer, sier Østebrøt.

Relaterte lenker

Tema