Alke

Ny oversikt over Norges truede

Artsdatabankens oppdaterte rødliste over norske arter viser at 2 398 arter er truet i Norge.

Lista er ekspertenes vurdering av risikoen for at arter skal dø ut fra norsk natur, og er et resultat av en omfattende prosess som har involvert landets fremste ekspertise på arter.
Andelen truede arter er stort sett den samme som da den forrige rødlista kom ut i 2006. Antall arter som er klassifisert som kritisk truet, sterkt truet eller sårbar har økt fra 1 988 til 2 398, men økningen skyldes i stor grad at flere arter er vurdert.

Lista avdekker blant annet at situasjonen for flere sjøfuglarter er blitt vanskeligere. Havhest, alke og fiskemåse er nye på rødlista. Flere rovfugler er i bedring. Kongeørnen er ikke lengere truet ifølge rødlista, og flere andre rovfugler har fått en lavere kategori. Alle de store rovdyrene og fjellreven er fortsatt truet.  

Arealpåvirkning

En ny geografisk inndeling viser at det er flest truede arter i folkerike strøk. Vurderingene i rødlista viser at det særlig er arealendringer som påvirker mange arter negativt. Utbygging i tettbygde områder, skogbruk og gjengroing av kulturlandskap er ifølge Artsdatabanken de faktorene som har størst uheldig påvirkning.

Samtidig er arter truet av at tradisjonell bruk av områder, som beiting og engslått, ikke lenger har samme omfang som tidligere. Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet handlingsplaner som skal styrke arbeidet for å ta vare på truede arter og naturtyper. For å hindre gjengroing av kulturlandskap har Direktoratet for naturforvaltning laget en handlingsplan for slåttemark.

Slåttemark

Slåttemark er skapt av bøndenes bruk. Dette er naturlige arealer som regelmessig blir slått. Markene har ikke vært dyrket opp, tilsådd eller gjødslet på moderne vis. Tidligere var slåttemarker et vanlig syn i jordbrukets kulturlandskap, men i dag er naturtypen truet. Kunstgjødsel og mekanisering av jordbruket gjorde det mulig å dyrke fôr på et mindre areal. De gamle driftsformene er derfor ikke lenger vanlige, og skogen lukker seg om de rike slåtte- og beitemarkene. Vi regner at vi allerede har mistet over 90 prosent av slåttearealet som fantes tidlig på 1900-tallet.

– Slåttemarkene må brukes på tradisjonelt vis for å opprettholde naturtypen og det rike artsmangfoldet. Det vil si at de må slås sent i sesongen med ljå eller slåmaskin. Dette er noe den nye handlingsplanen skal bidra til, blant annet gjennom å gi tilskudd til bønder som holder markene i hevd, ifølge Gunn Paulsen ved Direktoratet for naturforvaltning.

Handlingsplaner

Direktoratet for naturforvaltning utarbeider i tillegg handlingsplaner for å ta vare på enkelte av de trua artene, og målet er at artene skal overleve i norsk natur på lang sikt.

Det er fylkesmannen som har ansvaret for å gjennomføre tiltakene som beskrives i handlingsplanene, som blir utarbeidet for å ta vare på artene. I tillegg til de eksisterende planene er en rekke snart ferdige, eller planlagte. Handlingsplanene vil også kunne gagne andre arter enn dem som de i utgangspunktet handler om.

Rød skogfrue

En av artene som det ifølge rødlista står bedre til med nå, er orkideen rød skogfrue. Denne har gått fra kategoriene kritisk truet til sterk truet. Dette er en av artene DN har en handlingsplan for. Rød skogfrue forekommer i kalkfuruskog i et begrenset område på det sørlige Østlandet. Den er kjent fra 41 forekomster, men mange av disse har gått ut. I 2005 ble det totalt registrert 71 skudd fordelt på 25 individer.

De viktigste truslene mot den røde skogfrua er utbyggingspress. Nedbygging av lokaliteter med boliger, hytter, campingplasser og parkeringsplasser, samt steinbrudd og skogbruksaktiviteter er derfor viktige trusler for arten. Dessuten har enkelte lokaliteter vært utsatt for gjengroing, slitasje, plukking og oppgraving av arten. Fylkesmannen i Buskerud har ansvar for å følge opp den nasjonale handlingsplanen for rød skogfrue.

Relaterte lenker

Tema