Eksempel på landdeponi: Bildet viser avgangsdeponiet til Titania i Sokndal. Bedriften tar ut mineralet ilmenitt, og den delen av malmen som ikke er verdifull ender som avgangmasse i dette deponiet. Foto: Glenn Kristian Storbråten/Miljødirektoratet

Forbud mot sjødeponi – utredning av konsekvenser

Gruvedrift medfører behov for å deponere avgangsmasser. Et forbud mot deponering i sjø kan i konkrete saker eliminere muligheten for å gi tillatelse til den minst miljøskadelige løsningen. 

Miljødirektoratet har utredet konsekvensene for miljø og samfunn dersom det innføres et forbud mot nye sjødeponi for avgangsmasser fra mineralutvinning. Utredningen er gjort på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.

─ Miljøvirkningene av gruvedrift er betydelige enten man velger å deponere avgangsmassene i sjø eller på land. Konsekvensene av de to løsningene er ulike og det er ikke mulig på generelt grunnlag å fastslå hvilken løsning som gir minst miljøulemper, sier Ellen Hambro direktør for Miljødirektoratet.

Deponering nødvendig

Utgraving av mineraler genererer store mengder avgangsmasser, i hovedsak knust stein, som må deponeres permanent eller midlertidig.

For å redusere de miljømessige ulempene stiller vi krav om at avgangsmassene i størst mulig grad fylles tilbake i gruvene eller brukes til andre formål, som råvare i annen produksjon, fyllmasse eller overdekkingsmasse.

Driftsmessige forhold kan begrense mulighetene for tilbakefylling. Volum og høye transportkostnader i forhold til nytten, vil også begrense mulighetene for avsetning av avgangsmasser til andre formål.

Det er derfor ikke realistisk å se for seg utvinning av mineraler uten midlertidig eller permanent deponering, i sjø eller på land.

Land versus sjødeponi

Landdeponi medfører støvflukt og avrenning av metaller. For mange deponier vil det være behov for å bygge en høy demning for å holde massene i landdeponiet. Det medfører behov for vedlikehold i uoverskuelig framtid og risiko for dambrudd.

Sjødeponier medfører risiko for spredning av finmalte partikler fra avgangsmassene i vannet, og dermed risiko for påvirkning av livet i havet omkring deponiområdet.

Begge deponiløsningene beslaglegger betydelig areal (opptil flere kvadratkilometer) og alt liv i deponiområdet forsvinner, men dyr og planter bruker som regel kortere tid på å reetablere seg etter et avsluttet sjødeponi sammenliknet med deponi på land. Økosystemet vil imidlertid endres med begge løsningene.

Andre samfunnsforhold

Landdeponi er som regel vesentlig dyrere enn sjødeponier, noe som vil medføre redusert lønnsomhet for virksomhetene. Det kan være utslagsgivende for etablering av ny mineralvirksomhet. Dette kan påvirke lokal økonomi og sysselsetting, men fordi arbeidsledigheten i Norge i dag er lav antas det å ha liten betydning for samlet sysselsetting og produktiviteten i den norske økonomien.

Deponier både på land og i sjø kan skape konflikter i lokalsamfunnet og ha negative effekter for friluftsinteresser og for andre næringer som reindrift og fiske.

─ Dersom vi skal ha gruvevirksomhet i Norge, blir valg av deponiløsning som å velge mellom "pest og kolera", med ulike konsekvenser for miljøet, sier Ellen Hambro.

Hvilken deponiløsning som kan være aktuell bør vurderes konkret fra sak til sak. Påvirkning på naturmangfold, økologi, hvilke kjemikalier som brukes, geografi og beliggenhet, kostnader og effekter på andre næringer og samfunnsinteresser bør inngå i en helhetsvurdering.

I de to aktuelle gruvesakene i Norge av nyere dato, Nussir og Engebø, ble sjødeponi totalt sett vurdert som mest egnet løsning når både miljø og samfunnsøkonomi ble vurdert.

 

Relaterte lenker

Tema