Tørkesommeren 2018: Lars Halvor Stokstad på Kløfta er en av mange bønder som ble rammet av tørkesommeren i Norge i 2018. Tørken kan ha blitt forsterket av klimaendringene. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Behov for kunnskap om konsekvenser av klimaendringer

Det finnes betydelig mer kunnskap om hvordan klimaendringene påvirker norsk natur og samfunn i dag enn i 2010. Men fortsatt er kunnskapen begrenset på viktige områder.

Det viser en rapport fra Cicero senter for klimaforskning og Vestlandsforsking. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Formålet har vært å sammenstille kunnskapsgrunnlaget om konsekvenser av klimaendringer for Norge. Rapporten oppsummerer eksisterende kunnskap om hvordan klimaendringer påvirker natur og samfunn, herunder kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Rapporten beskriver også hvordan politikkområdet har utviklet seg siden 2010, og hvordan forvaltningen jobber med å tilpasning. Basert på denne oppsummeringen gis en overordnet vurdering av i hvilken grad Norge er i stand til å tilpasse seg et klima i endring.

Kunnskapen i utvikling

Siden 2010 er kunnskapen om hvordan klimaet i Norge forventes å endre seg og hvordan dette vil påvirker naturmiljø og samfunn blitt bedre.  Bedre kunnskap tilskrives betydelig forskning og kunnskapsdeling på flere områder.

Etablering av Norsk klimaservicesenter i 2013 har blant annet bidratt til mer kunnskap om hvordan klimaet kan endre seg og virkninger som endring i vannføring, flom, tørke og skred.

Vil påvirke mange sektorer

Ut fra det som foreligger av studier, er det grunnlag for å hevde at forventede klimaendringer vil utsette natur og samfunn i Norge for store og komplekse negative endringer.

Rapporten sier at klimaendringene i Norge vil påvirke mange sektorer. De klimabestemte produksjonsbetingelsene for jordbruk, skogbruk, fiskeri og oppdrett vil bli endret. For naturmiljøet er det særlig i fjellet og Arktis som vil påvirket. Dessuten vil havnivåstigning gi store utfordringer.

Vet for lite om virkninger på økonomien

Gjennomgangen viser at det er relativt få studier om de samfunnsøkonomiske konsekvensene av klimaendringer i Norge.

De studiene som finnes tyder på at konsekvensene av en global temperaturøkning opp mot 2,5 °C for midten av århundret vil bli forholdsvis moderate, mens kostnadene av en fortsettelse av denne utviklingen mot 4,5 °C økning i 2100 vil bli dramatiske.

Norge har en åpen økonomi, noe som gjør at vi i en internasjonal sammenheng er blant de landene som er mest utsatt for å bli påvirket av klimaendringer i andre land.

Bedre rustet til å håndtere klimaendringer

Forvaltningens arbeid med klimatilpasning har økt vesentlig siden 2010, men innsatsen varierer mellom de ulike sektorene. Rapporten sier også at samfunnets samlede kapasitet til klimatilpasning er styrket siden 2010.

Det begrunnes med at vi har fått endringer i lover og forskrifter, en stor økning i kunnskapsproduksjon, veiledning, koordinering og i noen grad ressursbruk.

Utfordring å bruke kunnskapen i praksis

Forskningen som er gjennomgått viser at mangel på kunnskap hos brukerne ikke lenger trekkes frem som en barriere mot klimatilpasning, men det gjør derimot brukernes evne til å ta i bruk foreliggende kunnskap.

Det er en utfordring å omsette kunnskap om klimaendringer og effekter til faktisk klimatilpasning.

Fremdeles behov for kunnskap

Selv om vi vet mye mer om klimaendringene og mulige virkninger, er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål om virkninger, konsekvenser og løsninger. Usikkerheten øker jo lenger ut i konsekvenskjeden man kommer, og usikkerheten varierer mellom ulike samfunnsområder.

Vi vet blant annet for lite om hvordan klimaendringene kan påvirke norsk økonomi – særlig hvordan næringslivet, utover primærnæringene der det foreligger relativt mye kunnskap – berøres av klimaendringer og hvilke utfordringer og muligheter de har til å tilpasse seg.

Det finnes heller ingen enkeltstående studier som har forsøkt å fremstille den samlede sårbarheten for klimaendringer på natur og samfunn. Det er videre en generell kunnskapsmangel om samspillseffektene mellom klimaendringer og andre endringsprosesser i natur og samfunn, og begrenset med kunnskap om hvordan klimaendringer i andre land vil påvirke Norge.

Ingen komplett beskrivelse av kunnskapen

Rapporten sammenstiller i hovedsak eksisterende forskningslitteratur, og i noen grad andre tilgjengelige rapporter. Rapporten er derfor ikke et uttømmende dokument om konsekvenser av klimaendringer i Norge, da både kunnskap og arbeidet er i rask utvikling.

Relaterte lenker

KONTAKT:

Seksjonssjef Herdis Laupsa, seksjon for klimatilpasning og lokale klimatiltak, telefon 93069271

Seniorrådgiver Marit Finnland Trøite, seksjon for klimatilpasning og lokale klimatiltak, telefon 99463198

Tema