Valpene som ble registrert i Mangen-reviret. Foto: Thomas Strømseth, Statens naturoppsyn

To ulvekull er registrert

Statens naturoppsyn har påvist to kull med ulvevalper, i revirene Mangen og Letjenna. Registreringen er en del av overvåkingsarbeidet på ulv i Norge.

Forvaltningsmerking av ulv

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet forvaltningsmerket ulv i Hedmark sist vinter.

Direktoratets feltpersonell i Statens naturoppsyn (SNO) merket 12 individer i revirene Slettås, Mangen og Letjenna.

Ulvene er merket fordi KLD ønsket mer detaljert informasjon om områdebruk og vandringsmønster, særlig hos de unge ulvene.

Informasjonen skal brukes til vurdering av skadepotensialet og nærgående atferd. 

Merking av dyr er regulert i dyrevelferdsloven § 10.

Landbruks- og matdepartementet har vurdert at merking av ulv der formålet er å ivareta forvaltningsmessige formål ikke trenger forhåndsgodkjenning etter forskrift om forsøk med dyr.

Denne forskriften regulerer bruk av dyr til vitenskapelige og utdanningsmessige formål, og til medisinsk virksomhet.

– Som en del av overvåkingen av bestanden, tar vi noen hår fra pelsen til hvert individ for å sikre DNA. I tillegg måler og veier vi ulvene og registrerer hvor mange de er, sier direktør Pål Prestrud i Statens naturoppsyn (SNO).

Å registrere alle valpekull av ulv som fødes i Norge er en del av oppdraget til Miljødirektoratets feltpersonell i SNO. Vanligvis gjøres det på sporsnø vinteren etter at valpene er født. Siden tre av fire av foreldrene til disse valpene er merket med GPS-sendere av forvaltningen, er det mulig å  finne valpene.

Signal om valper

Den siste tida har lederhannen i Mangen og lederparet i Letjenna beveget seg på en måte som tyder på at det var født valper i vår. Da hiplassene ble kontrollert, fant SNO henholdsvis fire valper i Mangen og sju i Letjenna.

SNO kontroller valpene når de er om lag tre uker gamle. Da vurderes de som store nok.  Venter man til valpene er større, blir de mer aktive og vanskelige å få tak i.

Vil se hvor de vandrer

– Hensikten med forvaltningsmerking er blant annet å vurdere skadepotensialet til ulver som yngler i ulvesonen, og å se hvor de vandrer. Nå får vi dokumentert kullene  på et tidlig stadium, og registrert DNA på valpene. Det er en viktig del av overvåkingen av ulv i Norge , sier Prestrud.


Feltpersonell fra SNO sikrer DNA fra en av valpene i Letjenna. Foto: Jørn J. Fremstad, Miljødirektoratet

Feltpersonellet beveger seg varsomt inn i området og peiler seg inn på hiet gjennom signalene fra de merkede dyrene. Foreldrene sniker seg unna når mennesker nærmer seg hiet, men  vender tilbake til valpene kort tid etter at jobben er gjort.

Vant til å være alene

– Ungene er vant til at foreldrene er borte i perioder. Besøket på hiplassen gjøres også så kort og effektivt som mulig, slik at foreldrene kan komme raskt tilbake til valpene, sier Pål Prestrud.

Slettås er det tredje reviret hvor ulv er merket på oppdrag fra forvaltningen. Her er det kun valper født i fjor som har fungerende GPS-halsbånd, og det har så langt ikke vært mulig å vurdere om det er født valper her i vår.   

 

Relaterte lenker

Kontakt

seksjonleder Lars Bendik Austmo, seksjon for rovvilt, Statens naturoppsyn
telefon: 920 58 678

Tjenester og verktøy

Tema