Norge overtar formannskapet i isbjørnavtalen
Isbjørnen er kategorisert som sårbar på den internasjonale rødlista. Foto: Morten Ekker, Miljødirektoratet.

Norge overtar formannskapet i isbjørnavtalen

Norge leder nå arbeidet med å ta vare på isbjørnen i de arktiske områdene. Norge, Russland, USA, Canada og Grønland samarbeider om flere tiltak for at isbjørnen får en framtid i alle områdene den lever i.

Isbjørnavtalen

Ble inngått av Norge, Grønland, Canada, USA og Russland i 1973. 

Hovedmålet var å redusere den omfattende jakten på isbjørn. 

Norge har formannskapet fra 2018-2020.

Neste partsmøte for isbjørnavtalen blir i 2020. Møtet blir lagt til enten Svalbard eller Tromsø.

– Formannskapet gir Norge en god mulighet til å øke oppmerksomheten om truslene mot isbjørnen i Arktis. Klimaendringene er hovedtrusselen, men også turisme, miljøgifter og marin forsøpling påvirker isbjørnens muligheter for overlevelse, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. 

Klimaendringer i Arktis

Isbjørnen er kategorisert som sårbar på den internasjonale rødlista. På øygruppa Kong Karls land, øst for Spitsbergen, har det ikke vært observert en eneste isbjørn som har etablert hi de siste årene. Årsaken er at havisen i området har blitt borte.

Klimaendringene fører til mindre is. Det er kritisk for isbjørnen, som jakter mat på havisen. Den er også avhengig av isen for å ha tilgang til hiområder. Antall dager med isdekke har gått ned i alle områdene isbjørnen lever i siden 1979.

Havområdene rundt Svalbard, hvor den norske isbjørnbestanden holder til, er det området i Arktis hvor vi ser klimaendringene aller tydeligst. Der har det vært økning i gjennomsnittstemperaturen 29 år på rad. Store deler av det tradisjonelle isdekket er borte.

Ifølge beregninger fra forskere i US Geological Survey, kan to tredeler av verdens isbjørner være borte innen 2050.

Gjennomføre handlingsplanen for isbjørn

Miljødirektoratet skal lede det norske formannskapet. Vi samarbeider tett med Norsk Polarinstitutt og Sysselmannen på Svalbard.

– I den norske formannskapsperioden de neste to årene vil vi legge vekt på å styrke samarbeidet om forskning og overvåking av isbjørnbestanden, slik at vi bygger et sterkere fundament for en kunnskapsbasert forvaltning, sier Ellen Hambro.

Miljødirektoratet leder arbeidet med å gjennomføre den sirkumpolare handlingsplanen for isbjørn (CAP). Vi tar et spesielt ansvar for å gjennomføre tiltak som gjelder påvirkninger fra turisme, miljøgifter og marin forsøpling.

Det skal også legges vekt på å overvåke vandrende isbjørn som må finne nye måter å overleve på når havisen minker.  

Norge, Russland, USA, Canada og Grønland samarbeider

Dronning uten land

Isbjørnbinna Frost er hovedpersonen i filmen, "Dronning uten land", fra Svalbard.

Naturfotograf Asgeir Helgestad fulgte binna og ungene hennes gjennom flere år, og har sett hvordan isen smelter under potene hennes.

Filmen kan ses hos NRK.

De fem partslandene i isbjørnavtalen har siden 2015 samarbeidet om en tiårig sirkumpolar handlingsplan for bevaring av isbjørn.

Den består av 63 tiltak som skal bidra til å sikre en bærekraftig framtid for isbjørnen i alle dens leveområder.

Den sirkumpolare handlingsplanen inneholder tiltak mot et bredt sett av trusler, blant annet klimaendringer, endring av leveområder, miljøgifter, konflikter mellom menneske og isbjørn, påvirkning fra menneskelige aktiviteter som turisme, oljeutvinning og skipsfart. 

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Andreas Benjamin Schei
seksjon for globalt naturmangfold
telefon: 988 59 994

Tema