Russekål kommer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia og kan ha vært i Norge allerede rett før 1800. Kanskje ble den innført med grasfrø og ballast. Den er plasskrevende og fortrenger en rekke arter. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no

Fremmede planter truer naturmangfoldet

Spredning av fremmede arter utgjør en stor trussel mot det biologiske mangfoldet. Enkelte steder i Norge finner vi nå nesten like mange arter av fremmede planter som truede planter, viser ny rapport.

Fremmede arter

Fremmede arter regnes som en av de store truslene mot det biologiske mangfoldet på verdensbasis.

Bekjempelse av fremmede arter er nedfelt i FNs konvensjon om biologisk mangfold, og ifølge Aichi-mål nr. 9 har Norge forpliktet seg til å stanse spredningen av fremmede arter innen 2020.

Som oppfølging av biomangfoldkonvensjonen kom Stortingsmelding 14 «Natur for livet – norsk handlingsplan for naturmangfold», hvor det slås fast at Norge skal jobbe for å hindre spredning av fremmede arter. 

Dette krever utarbeiding av regelverk for å hindre introduksjon, etablering og spredning av fremmede arter – men også aktiv bekjempelse. 

Ifølge Stortingsmeldingen er Aichi-mål nr. 9 mulig å oppnå med målrettet innsats. 

Fremmede planter er hovedsakelig innført til Norge for å settes ut i hager og parker eller for å selges. I tillegg kommer mange fremmede planter utilsiktet til Norge, som blindpassasjerer, når andre arter importeres.

De forekommer fortsatt hyppigst nær områder hvor det bor mye folk. Det vil si sørlige kyststrøk, særlig i Oslo-området, i tillegg til rundt større byer som Stavanger, Bergen og Trondheim og til dels Tromsø.

En viktig del av kampen mot fremmede arter består i å hindre at de etablerer seg i Norge. Det krever kunnskap om hvor disse artene introduseres. På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for naturforskning (NINA) identifisert viktige områder for introduksjon av fremmede plantearter til Norge, såkalte «hotspots».

Krever raske tiltak

– Å oppdage artene tidlig, og iverksette tiltak raskt, er helt nødvendig for å stanse spredning. Funnene i rapporten vil hjelpe oss å avgjøre hvilke områder som skal prioriteres i arbeidet med å overvåke og bekjempe fremmede arter, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i Miljødirektoratet.

En del kommuner har nesten like mange funn av fremmede plantearter som rødlistede plantearter. Bergen er det stedet hvor det er funnet flest fremmede arter per rødlisteart (0,97). Deretter følger Skedsmo (0,82), Oppegård, Askøy og Osterøy (alle 0,77).

I kartleggingen og overvåkingen av fremmede arter, anbefaler forskerne å prioritere de områdene og økosystemene som er identifisert som viktige introduksjonsområder og nåværende leveområder for fremmede karplanter. I tillegg bør forekomsten av fremmede karplanter på Svalbard holdes under oppsikt. Forskerne anbefaler også at det utarbeides et varslingssystem og rutiner for risikovurdering, som skal sørge for at kostnadseffektive tiltak settes i gang raskt når nye fremmede arter oppdages.

Plan mot skadelige arter

– Vi vil øke innsatsen i de mest utsatte områdene, og utarbeide en tiltaksplan mot skadelige fremmede organismer. Slike tiltak bør rettes mot arter som har høy eller svært høy risiko for å true stedegent biologisk mangfold, sier Svarte.

Bekjempelse kan for eksempel skje gjennom slått, eller å fjerne røttene til de fremmede plantene. Men hvis en art har rukket å spre seg over store arealer, er bekjempelse tilnærmet umulig, både praktisk og økonomisk. Derfor bør det heller settes inn tiltak for å hindre videre spredning

Klima for spredning

Urbane områder og økosystemer knyttet til kulturlandskap og strandområder langs saltvann og ferskvann bør prioriteres. På Svalbard utgjør fremmede karplanter ingen stor trussel mot stedegne økosystemer i dag. Likevel vil det være hensiktsmessig å ha oppsikt med fremmede karplanter på Svalbard, fordi klimaendringer kan føre til at slike arter etablerer seg der på sikt.

I Norge vil de pågående klimaendringene føre til at både temperatur og nedbør øker. Siden forekomst av fremmede karplanter henger sammen med temperaturen, er det mye som tyder på at klimaendringene kan føre til at mange av de fremmede artene vi har i dag blir mer utbredt. 

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Tomas Holmern, artsseksjonen
telefon: 464 70 436

Tema