EU-forslaget om blyhaglforbud knyttes til naturtypen våtmarker, mens vi i Norge har valgt å fokusere på artene som forventes å befinne seg der. Foto: Wikidudeman/Creative Commons.

Nytt EU-forslag om forbud mot blyhagl i våtmarksområder

Forslaget er nå på internasjonal høring og likner reguleringen som gjelder i Norge i dag, men med noen viktige forskjeller.

Bly

Bly har mange alvorlige effekter og vi kjenner ikke en nedre grense for hvilke blymengder som kan gi skader. Kronisk blyforgiftning kan blant annet skade nervesystemet og nyrene, gi fosterskader og skade barn som ammes. Vi mistenker at bly kan påvirke barns intellektuelle utvikling. Bly er akutt giftig for vannlevende organismer og pattedyr og hoper seg opp i fisk og pattedyr. Bly og blyforbindelser er omfattet av vårt nasjonale mål om utfasing av de verste miljøgiftene innen 2020.

Fugler i våtmarksområder, som ender, gjess og svaner, får i seg blyhagl sammen med småstein og grus til kråsen. Det kan føre til en rekke akutte og kroniske effekter og død. I tillegg kan rovdyr eller åtseletere få i seg blyhagl hvis de spiser dyr som er skadeskutt eller drept med blyhagl.

Mengden bly som spres i EUs våtmarker etter jakt er beregnet til mellom 1400 og 7800 tonn per år. Det er videre vurdert at 0,4 til 1,5 millioner vannfugler dør hvert år i EU som følge av direkte inntak av blyhagl. Per i dag er det stort sprik i reguleringen av blyhagl blant EU-landene, helt fra ingen regulering i noen land til totalforbud i land som Danmark og Nederland.

Bruk av blyhagl til jakt er i Norge regulert i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Det er tillatt å bruke blyhagl til jakt på arter som er angitt i forskriften og som er vurdert å ikke hovedsakelig oppholde seg i våtmarksområder. Det er også tillatt å bruke blyhagl til jakt på gjess som oppholder seg på innmark. Utover dette er bruk av blyhagl til jakt forbudt.

Det finnes blyfrie alternativer for alle typer jakt.

Formålet med det foreslåtte blyhaglforbudet er å beskytte fuglelivet i våtmarker. EU-forslaget knyttes til naturtypen våtmarker, mens vi i Norge har valgt å fokusere på artene som forventes å befinne seg der.

Ramsar-konvensjonen

– Forskjellen skyldes at vi i Norge har vurdert det som utfordrende for både jegere og myndigheter å forholde seg til definisjonen av våtmarker under den internasjonale våtmarkskonvensjonen Ramsar-konvensjonen, i et slikt forbud, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Ramsar-konvensjonen definerer våtmark som et område med myr, torvmyr eller vann, naturlig eller kunstig, permanent eller midlertidig, med stillestående eller strømmende ferskvann, saltvann eller brakkvann – inkludert områder med marint vann med en dybde som ikke overstiger seks meter ved lavvann.

Skytebaner

Reguleringen av blyhagl er foreslått som en utvidelse av EUs kjemikalieregelverk REACH. Dette regelverket gjelder i Norge gjennom EØS-avtalen og er gjennomført i REACH-forskriften.

– Dersom EU-forbud blir vedtatt, vil endringer i den norske reguleringen basert på arter, bli vurdert, forteller Hambro.

En annen forskjell mellom norsk regulering og EU-restriksjonen er at skytebaner kun vil være omfattet av EU-forbudet om de inneholder våtmarksområder. I Norge har vi hatt et generelt forbud mot bruk av blyhagl på skytebaner siden 2002.

– EU-forslaget inneholder en klausul om at medlemslandene kan ha strengere bestemmelser nasjonalt. Det betyr altså at vi kan beholde vårt forbud mot blyhagl på skytebaner, forklarer Hambro.

Det er foreslått en overgangsperiode på 36 måneder. Miljødirektoratet mener denne er for lang og har bedt om 18 måneders overgangsperiode.

Prosessen videre

Restriksjonsforslaget er nå på internasjonal høring med frist for kommentarer 21. desember. Videre prosess i EU er behandling kjemikaliebyrået ECHAs vitenskapelige komiteer før EU-kommisjonen bestemmer hvordan et europeisk blyhaglforbud kan bli.

Endelig vedtak kan forventes i 2019. I arbeidet med å begrense bruken av bly skal EU-forbud mot all annen blyammunisjon og fiskesøkker også utredes.
Høringsdokumenter og ytterligere informasjon kan finnes på sakens høringsside hos ECHA.

KONTAKT

sjefingeniør Audun Heggelund
kjemkalieseksjonen
telefon: 480 34 041

seksjonsleder Heidi Morka
kjemikalieseksjonen
telefon: 959 61 349

Tema