Tiltak for renere vedfyring kan ha stor helseeffekt. Foto: Sintef.

Renere vedfyring kutter helsekostnader

Raskere utskiftning av gamle vedovner, bedre vedlikehold og flere andre tiltak kan gi en klimagevinst og samtidig redusere helsekostnadene fra vedfyring med flere milliarder kroner i året. Det anslår en rapport Norsk Energi og SINTEF har laget for Miljødirektoratet.

I forbindelse med Miljødirektoratets arbeid med kortlevde klimadrivere, det vil si utslipp som i en begrenset periode bidrar til oppvarming eller avkjøling av atmosfæren og bidrar til luftforurensning, har vi fått utredet tiltak for renere vedfyring.

Har vurdert seks tiltak

Rapporten tar for seg seks ulike vedfyringstiltak og hvordan disse kan redusere utslippene av kortlevde klimadrivere fram mot 2050:

  1. Forsert utskiftning av eldre ovner (solgt før 1998) til nyere ovner.
  2. Forsert utskifting fra eldre ovner til nyere og beste vedovner og pelletsovner.
  3. Bedret fyringsteknikk for dem som har nyere vedovner.
  4. Ettersyn og vedlikehold av nyere vedovner.
  5. Elektrostatisk partikkelrensing av nyere vedovner.
  6. Bedret regulering av trekk med røykgassvifte for nyere vedovner.

Klima og helse

Svevestøv

Svevestøv, eller partikulært materiale (PM), er delt inn etter størrelsen på partiklene. De viktigste kategoriene er PM10-partikler (mindre enn 10 mikrometer store), PM2,5-partikler og PM0,1.

Svevestøv er en blanding av mikroskopiske partikler i lufta vi puster inn. Slike partikler kan dannes ved forbrenningsreaksjoner og mekanisk slitasje, virvles opp av vind, eller dannes direkte i atmosfæren ved kondensering av gasser.

De største partiklene avsettes i øvre luftveier. Mindre partikler, med en diameter på under 2,5 µm, kan følge med lufta vi puster inn og helt ned i lungene.

Høye nivåer av PM10 i norske byer skyldes for det meste veistøv, mens høye nivåer av PM2.5 skyldes som oftest vedfyring. Over tid er både veitrafikk, vedfyring og langtransportert luftforurensning viktige kilder til begge svevestøvfraksjonene.

Vedfyring gir utslipp av komponenter som metan, karbondioksid (CO2), flyktige organiske forbindelser, nitrogenoksider, svovel og svevestøv (partikler). Svevestøv består blant annet av svart karbon, som har oppvarmende effekt, og organisk karbon, som har avkjølende effekt. Alle utslippene påvirker klimaet, og flere av dem, ikke minst svevestøv, har helseeffekter.

Rapporten ble laget primært for å beregne hvor store utslippsreduksjoner man kan oppnå ved å gjennomføre de seks tiltakene. I tillegg har forfatterne estimert samfunnsøkonomisk lønnsomhet inkludert tiltakenes helseeffekt.

Klimaeffekt på kort sikt

Tiltakene reduserer klimaeffekten av norske utslipp i et tiårsperspektiv. Effekten tilsvarer cirka 2 prosent av oppvarmingen fra norske CO2-utslipp. Men i et lengre tidsperspektiv er klimaeffekten begrenset. Årsaken er at kortlevde klimadrivere kun oppholder seg kort tid i atmosfæren, og CO2-utslipp fra ved regnes som klimanøytrale.

Helsegevinsten kan være betydelig

Rapporten viser samtidig at tiltakene har stor helseeffekt. Vedfyring utgjør omtrent halvparten av utslippene av svevestøv i Norge. I tillegg til veitrafikk er vedfyring en av de viktigste kildene til dårlig luft i byer og tettsteder på kalde vinterdager.

For eksempel kan vi ved å gjennomføre tiltaket "forsert utskifting av gamle vedovner til nyere og beste vedovner og pelletsovner" ifølge rapporten redusere helsekostnadene med over en milliard kroner i 2025. Helsegevinsten for alle tiltakene vil øke fram mot 2050 fordi beregningene legger til grunn at omfanget av tiltakene øker. Beregningene viser at alle tiltakene vil være samfunnsøkonomiske lønnsomme.

Anslag, ikke presise beregninger

Forfatterne av rapporten har brukt etablerte verdsettingsfaktorer, det vil si helsegevinst angitt i kroner per kilo reduserte partikkelutslipp, for å beregne verdien av helseeffektene for disse tiltakene. Det er ikke mulig å si noe helt sikkert om hvor mye og hvordan forbrukere vil fyre med ved i framtida, hvor store utslippsreduksjoner tiltakene vil medføre og verdien av helseskadene. Slike vurderinger kan derfor aldri bli helt presise, og tallene må leses som anslag basert på beste tilgjengelige kunnskap.

Større helsegevinst i de store byene

Beregningene over gjelder tettsteder med opptil 100 000 innbyggere. Dersom tiltakene utelukkende blir gjennomført på steder med mer enn 100 000 innbyggere (Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Drammen og Fredrikstad) så er anslått helsegevinst per kilo reduserte partikkelutslipp estimert til å være over syv ganger høyere.

Kommuner har flere virkemidler

Rapporten beskriver noen eksisterende virkemidler for å få redusert utslippene fra vedfyring. Støtteordninger for å bytte ut gamle ovner finnes i enkelte kommuner og disse kan ifølge rapporten utvides og styrkes. I tillegg kan det gis støtte for å iverksette tiltak som bedre vedlikehold, elektrostatisk partikkelrensing og bedret trekkregulering.

Kommunen kan regulere utslipp fra vedfyring hvis det er fare for brudd på forurensningsforskriftens minstekrav til svevestøv. Rapporten peker på at forbud mot bruk av eldre ovner kan vurderes enten på permanent basis eller i perioder og/eller områder med høye svevestøvnivåer.

Relaterte lenker

Kontakt:

seksjonsleder Solrun Figenschau Skjellum, seksjon for klimakunnskap, telefon 922 11 745

seniorrådgiver Vigdis Vestreng, seksjon for klimakunnskap, telefon 908 99 054

Tjenester og verktøy