Ein medarbeidar i SNO vurderer skade på eit lam i 2016. Foto: Leif Arne Jåma, SNO/Miljødirektoratet

Høy beredskap i beitesesongen

Statens naturoppsyn (SNO) har ansvaret for å dokumentere rovviltskader i beitesesongen og kan bistå med utredninger og tiltak for å forhindre skade. Det er avgjørende for SNO å bli kontaktet tidlig ved mistanke om skade eller behov for bistand.

Årets beitesesong er godt i gang, og Statens naturoppsyn har allerede påvist rovviltskader i flere tilfeller.

Påviste rovviltskader er et viktig element i erstatningsordningen for sau og rein. Dersom en dyreeier får påvist skade, kan dette også bidra til å sannsynliggjøre at flere av de dyrene som er tapt men ikke funnet også er tatt av rovvilt.

Sau og rein kan dø eller bli borte av en rekke andre årsaker, og alle rovviltartene kan opptre som åtseletere. Det kreves derfor en grundig og nøye gjennomgang av hvert tilfelle for å kunne fastslå dødsårsak. Dette ansvaret har siden 2001 ligget til Statens naturoppsyn (SNO), Miljødirektoratets feltorgan.

- SNO har bred erfaring og god kompetanse, og gjennom disse årene er omtrent 160 000 skadetilfeller blitt undersøkt, sier Pål Prestrud, direktør i SNO.

Viktig med rask innmelding

Det er ikke mulig å finne dødsårsak i hvert tilfelle, og SNO sitt oppdrag går først og fremst på å avdekke om noen av våre fredede rovdyr står bak. Jo tidligere skaden blir undersøkt, jo større er sannsynligheten for å kunne finne dødsårsaken.

For å ha god dekningsgrad og responstid har SNO et kontaktnett av omtrent 180 rovviltkontakter rundt omkring i landet. Dette er personell som er rovviltkontakt ved siden av annen jobb, men som kan respondere kjapt på melding om skader eller melding om rovviltobservasjoner.

- Vårt mål er at alle skader skal bli undersøkt innen utgangen av påfølgende døgn etter at den er varslet til en av våre rovviltkontakter. Det er viktig at dyreeiere eller andre som finner et skadet eller dødt dyr, og mistenker at en av de store rovdyrene står bak, varsler nærmeste rovviltkontakt så fort som mulig, sier understreker Prestrud.

En oversikt over rovviltkontkater rundt omkring i landet finner du på vår hjemmeside, www.naturoppsyn.no, under fanen "Sett rovvilt?"

Utredninger og bistand til felling.

Dersom tapssituasjonen blir betydelig, eller at sannsynligheten for betydelig tap er stor, kan det bli søkt om fellingstillatelse på det skadegjørende individet. Kommunale eller interkommunale fellingslag gjennomfører eventuelle fellingsførsøk etter fellingstillatelse fra Fylkesmannen.

- Å jakte på enkeltindivider av en fåtallig art på barmark er komplisert og vanskelig i seg selv. Fellingslederne i SNO har god kompetanse og lang erfaring i slike fellingsoppdrag, og dersom de kommunale fellingslagene ønsker det, bistår vi så langt vi har kapasitet, sier Prestrud.

Som oftest dreier slik bistand seg om råd og veiledning til fellingsleder og fellingslag. Mange skadefellingslag har etter hvert god erfaring og kompetanse, og trenger ikke bistand fra SNO.

Bruk av sporhunder kan øke sannsynligheten for å lykkes. SNO har spesialtrente ekvipasjer som sporer både bjørn og ulv, og kan i tilfeller der fellingslaget ikke har slike ekvipasjer selv bistå med hunder og hundeførere.

- Felling av rovvilt på barmark er også komplisert for SNO. Dersom kommunale fellingslag ønsker vår bistand, vil vi bli kontaktet så tidlig som mulig i fellingsforsøket. Det er i denne fasen vi kan yte best bistand, påpeker Prestrud.

Fellingsledere i SNO

Her ser du hvem som kan kontaktes til enhver tid.

Relaterte lenker

Kontakt

seksjonsleder Lars Bendik Austmo, Statens naturoppsyn
telefon: 920 58 678

Tjenester og verktøy

Tema