For å oppnå store utslippskutt i industrien kreves det lange teknologutviklingsløp, som kan ta flere tiår å sette ut i livet. Foto: Tore Høyland/Miljødirektoratet.

Klimakvoter gir ikke store og raske nok utslippskutt i industrien

Klimakvoter er et viktig verktøy i klimapolitikken, men per i dag det ikke et tilstrekkelig virkemiddel for å utvikle klimateknologi som trengs for å nå de langsiktige klimamålene. Dette gjelder ikke minst i industrien, der man er avhengig av utvikling og bruk av ny teknologi for å oppnå store utslippskutt. Slik kvotesystemet fremstår i dag er det derfor nødvendig å supplere karbonprising med flere virkemidler dersom man skal nå klimamålene i Paris-avtalen på en kostnadseffektiv måte.

KVOTESYSTEMET STRAMMES INN


Hensikten med EUs kvotesystem er å redusere utslippene av klimagasser.
135 norske bedrifter innen industri, olje og gass er omfattet av EUs kvotesystem, og må svare klimakvoter for sine klimagassutslipp.

Totalt i EU er omtrent 11 000 virksomheter omfattet.

Cirka halvparten av Norges samlede klimagassutslipp kommer fra virksomheter som er omfattet av kvotesystemet.

Systemet har satt et tak på antall tonn klimagasser bedriftene samla  kan slippe ut. Hvert eneste år reduseres dette taket med nesten 40 millioner tonn. Til sammenligning er utslippene i Norge på rundt 50 millioner tonn.

På den måte må bedriftene samlet redusere utslippene sine år for år. I 2030 vil taket tilsvare 57 prosent av utslippene bedriftene hadde i 2005, og i 2050 kun 10 prosent, i henhold til EUs eget veikart.

Det medfører at bedriftene underlagt kvotesystemet må kutte utslippene sine betydelig de nærmeste 30 årene.

Fordi utslippene fra bedriftene, omfattet av kvotesystemet, har blitt redusert raskere enn det utslippstaket, har prisen på utslipp blitt kraftig redusert. Dette medfører at virksomhetene på kort til mellomlang sikt har lavere incentiver for utvikling og implementering av lavutslippsteknologi.

 

Det er hovedkonklusjonen i rapporten "Kvotepliktig industri – kunnskapsgrunnlag for utforming av norsk klimapolitikk" som Miljødirektoratet har laget på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD).

- Norge og verden står overfor en krevende omstilling, med dype utslippskutt i alle sektorer, dersom vi skal nå klimamålene vi ble enige om i klimatoppmøtet i Paris i 2015, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Rapporten vurderer utsiktene for industrien i en verden der klimapolitikken gradvis strammes inn både i Europa og globalt, i tråd med klimamålene. Rapporten er ment å gi politikerne et bedre faktagrunnlag i arbeidet med utforming av klimatiltak og virkemidler.

Klimamål og karbonbudsjett

Med klimaavtalen i Paris har verden forpliktet seg til målet om å begrense den globale oppvarmingen til godt under to grader og å arbeide for å begrense temperaturstigningen til 1,5 grad, sammenliknet med førindustriell tid.

Det innebærer at verden har igjen en begrenset mengde klimagasser som kan slippes ut dersom vi skal nå målene, og ikke bli avhengig av å fjerne CO2 fra atmosfæren.

Norsk industri i verden

Norsk industri står for rundt en femtedel av de totale klimagassutslippene i Norge. Dette er ganske likt andelen industrien har av utslippene både globalt og i Europa, men   sammensetningen av industrien innad i de ulike landene er ulik. Norge har eksempelvis små utslipp fra produksjon av jern og stål sammenliknet med andre land, men relativt store utslipp fra produksjon av andre metaller som aluminium, silisium og ferrolegeringer.

Norsk industri omfattet av kvotesystemet

Størstedelen av norsk og europeisk industri er i dag omfattet av EUs klimakvotesystem. Systemet skal bidra til å redusere klimagassutslippene fra tusenvis av bedrifter i Europa.

Reduksjonene i klimagassutslipp skjer fordi bedriftenes samlede tillatte utslippsmengde reduseres hvert eneste år. Innenfor den stadig lavere utslippsmengden selger og kjøper bedriftene utslippsrettigheter (klimakvoter) seg imellom. Det skal sikre at utslippsreduksjonene skjer der det er billigst.

I tillegg er systemet ment å utløse investering i fornybar energi og i klimateknologi.

Kvotemarkedet løser ikke teknologiutfordringen alene

Dagens lave kvotepris, kombinert med markedssvikter ved utvikling av klimateknologi, gjør at teknologiutviklingen går for sakte i forhold til de langsiktige klimamålene. For å oppnå store utslippskutt i industrien kreves det lange teknologutviklingsløp, som kan ta flere tiår å sette ut i livet.

-Konsekvensene av å utsette satsing på utvikling av klimateknologi i dag kan være at det blir veldig dyrt og vanskelig å nå klimamålene på lang sikt, sier Ellen Hambro.

Rapporten viser til en rekke forhold som hindrer at det utvikles klimateknologi i industrien i det tempo som er nødvendig. Karbonprising må derfor suppleres med flere virkemidler i industrien for at vi skal nå klimamålene på en kostnadseffektiv måte.

Én slik markedssvikt er at de private aktørene kan være skeptiske til å engasjere seg i teknologiprosjekter med høy risiko og langt tidsløp. Samtidig er det nettopp slike utviklingsløp som kan bli nødvendig for å redusere klimagassutslippene betydelig fra industrien.

Styrket satsing på klimateknologi i industrien krever også stor tilgang på kapital. I tillegg er behovet for risikokapital stort i tidlige utviklingsfaser der private investorer kan være tilbakeholdne med finansiering.

Økt satsing på teknologiutvikling i industrien kan derfor kreve målrettet offentlig støtte og virkemiddelbruk. Satsingen på karbonfangst- og lagring kan også med fordel videreføres med fokus på industriens behov.

Lønnsomt å starte nå 

Innstrammingen i klimakvotesystemet, og andre tiltak som iverksettes for å nå de langsiktige klimamålene, kan gjøre det dyrere å forurense i framtiden, men fordi teknologiutvikling tar tid, og fordi levetiden til eksiterende fabrikker er lang, må omstillingen i industrien starte raskt. Det vil være mer kostnadseffektivt for bedriftene og samfunnet å starte omstillingen nå, enn å vente.

Relaterte lenker

KONTAKT

seksjonsleder André Aasrud klimakvoteseksjonen, telefon: 413 79 740

sjefingeniør Henrik Gade  klimakvoteseksjonen, telefon 415 02 072

Tema