Kartet viser at Oslo har store problemer med høy konsentrasjon av NO2 målt som et gjennomsnitt over hele året (2015). Mørkerødt betyr konsentrasjoner over minstekravet til akseptabel luftkvalitet (grenseverdier). Lyserødt viser områdene der NO2 konsentrasjonen er under grenseverdiene men likevel høy. Kilde: Nettsidene til Nasjonalt beregningsverktøy (NVB).

Hjelp til å bedre bylufta

Flere byer har for høye nivåer av luftforurensning. I dag lanserer Miljødirektoratet en ny webtjeneste som gir ansvarlige myndigheter og byplanleggere, i sju norske byer, bedre datagrunnlag. Det trengs i planlegging og lokal oppfølging for at luftkvaliteten blir god der folk bor og oppholder seg. 

Beregningsverktøyet inneholder

Denne webtjenesten gir tilgang til tre typer viktige data for lokal luftkvalitet; meteorologiske data, utslippsdata og luftkvalitetsdata. Meteorologisk institutt har utarbeidet og kvalitetssikret alle meteorologiske data. NILU har gjort det samme for utslippsdata og luftkvalitetsdata. Nettsidene inneholder følgende produkter:

• Forurensningskart - geografisk utbredelse av luftforurensningen i 2015

• Luftsonekart – geografisk utbredelse av luftforurensning i 2015 framstilt med utgangspunkt i planregelverk

• Befolkningseksponering - antall mennesker som er utsatt for nivåer over forurensningsforskriftens krav i 2015

• Utslippskilder- prosentvise bidrag fra relevante kilder til utslippene i 2015

• Kildebidrag - prosentvise bidrag fra relevante kilder til luftforurensnings -konsentrasjonene i 2015

• Nedlastning av data - utslippsdata og meteorologidata av dokumentert kvalitet som ligger til grunn for beregning av kartene

Webtjenesten er utviklet av Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Meteorologisk institutt for Miljødirektoratet. Dette er et ledd i vårt samarbeid om lokal luftkvalitet med Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.

- Kommunene er ansvarlig for å ha oversikt over den lokale luftkvaliteten, og dette nye verktøyet illustrerer betydningen av de ulike kildene, og viser områdene med lokal luftforurensning. Dette er et viktig underlag for å sette inn målrettede tiltak for å gjøre lufta bedre, sier Ellen Hambro direktør for Miljødirektoratet.

I denne første versjonen av webtjenesten dekkes sju byområder: Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger, Drammen, Grenland og Nedre Glomma (Fredrikstad og Sarpsborg). 

Kartløsning og utslippskilder

I Norge er det i hovedsak svevestøv (partikler PM10 og PM2,5) og nitrogendioksid (NO2) som forringer den lokale luftkvaliteten i områder der det bor mange mennesker.

Det nye webtjenesten er et ledd i utviklingen av Nasjonalt beregningsverktøy for lokal luftkvalitet (NBV). Nettsidene inneholder per i dag forurensningskart som viser hvordan nivåene av svevestøv og NO2 er i ulike områder i de sju byene.  Kartet viser både hvordan luftkvaliteten er over lengre perioder (årsmiddelverdier) og hvordan den er på enkelte dager i vinterhalvåret (døgn- og timesmiddel).

Nivåene av luftforurensing er gradert på kartene med en fargeskala. Mørkerødt viser hvor lufta er dårligere enn minstekravet til akseptabel luftkvalitet, over grenseverdiene, blå farge forteller at det er lite luftforurensning.

I tillegg vises kildene til forurensning, trafikk, skip, vedfyring, industri, i de ulike byene, hvor mye hver av dem bidrar til lokal luftforurensning, og indikerer hvor mange mennesker som er eksponert for nivåer over grenseverdiene i den enkelte by. 

Utfordringer med svevestøv og nitrogendioksid

Av kartene kan man se at flere byer har utfordringer med å overholde grenseverdiene for nitrogendioksid (NO2) og svevestøv (PM10), både gjennom året og i enkelte perioder.

Det er særlig utfordringer med holde luftforurensningen under minstekravet til akseptabel luftkvalitet (grenseverdiene) langs de mest trafikkerte veiene.

Når det gjelder fint svevestøv (PM2,5) indikerer dataene at nivåene i disse byene ligger under grenseverdiene. Her er vedfyring den største lokale kilden, mens langtransportert luftforurensning også betyr mye.

- Langvarig eksponering for luftforurensning er et stort helseproblem som forringer livet for mange mennesker. Det er derfor aller viktigst at kommunene bidrar til at det blir gjennomført tiltak som virker over tid slik at den lokale luftkvaliteten er god hele året, sier Ellen Hambro.

Usikkerheter

Datagrunnlaget inneholder en del usikkerheter. Det skyldes blant annet at det er vanskelig å estimere de eksakte utslippene som er viktige for å kunne beregne luftkvaliteten korrekt. Resultatene bør derfor brukes som indikasjoner, f.eks. bør ikke antall eksponerte personer over grenseverdien tolkes som et eksakt tall. 

Det finnes foreløpig kun data for 2015 i denne løsningen. Det er store meteorologiske variasjoner fra år til år og luftkvaliteten endrer seg deretter. Det kan komme oppdaterte kart i årene framover, slik at man kan følge trender.

Relaterte lenker

KONTAKT

seksjonsleder Siri Sorteberg, seksjon for transport og luftkvalitet
telefon: 952 73 083

seniorrådgiver Sigmund Guttu seksjon for transport og luftkvalitet,
telefon: 452 67 143

Tema