Bisfenol A kan virke hormonforstyrrende på fisk og er blant annet funnet i gråmåke-egg og i Oslofjorden og i fisk fra Mjøsa. Foto: John Haslam/Wikimedia Commons.

EU lister opp nye verstinger

Hannfisk blir kjønnsforvirret av to av dem, et annet er nesten umulig å bli kvitt når det først har havnet i naturen. Nå har EU fått nok og setter opp fire nye stoffer på sin såkalte kandidatliste. Det får store konsekvenser. 

Når et stoff har havnet på EUs kandidatliste, får virksomheter som omsetter det, en rekke nye krav å forholde seg til.

Les mer om EUs kandidatliste her

– Stoffet blir straks mye mer tungvint å bruke. Kravene til å gi informasjon til brukerne blir strengere, og sannsynligheten øker betraktelig for at det på sikt enten kommer et forbud eller at man blir nødt til å søke godkjenning av EU. Da er det lurt å starte arbeidet med å finne en miljøvennlig erstatning først som sist, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

I miljøet

Det europeiske kjemikaliebyrået ECHA har vedtatt at fire nye stoffer oppfyller kriteriene for å havne i dette dårlige selskapet. Stoffene er identifisert som «Substances of Very High Concern» (SVHC).

– Altså miljøgifter vi har all mulig grunn til å være urolige over. Dette er stoffer som vi stadig finner igjen i miljøet, også her i Norge, sier Hambro.

Bisfenol A (BPA):
Føres opp på kandidatlista for sine reproduksjonsskadelige egenskaper fordi stoffet kan skade forplantningsevnen
Det er også kjent at stoffet kan virke hormonforstyrrende på fisk.
Brukes: I mange forskjellige produkter som plast, maling og lim. EU har nylig vedtatt et forbud mot bruk av BPA i termisk papir, eksempelvis kassakvitteringer, for blant annet å beskytte gravide arbeidstakere.
I miljøet: BPA er funnet en rekke steder i norsk natur, blant annet i egg fra gråmåke i Oslofjorden og i fisk fra Mjøsa.

Perfluordekansyre (PFDA og saltene):
Havner på kandidatlista fordi de er reproduksjonsskadelige (kan gi fosterskader og mistenkes for å skade forplantningsevnen), og fordi de er PBT-stoffer: Persistente (langsomt nedbrytbare), Bioakkumulerende (lagres i levende vev) og Toksiske (giftige).
Bruk: PFDA er et såkalt perfluorert stoff og brukes som smøremiddel, fuktemiddel, mykner og rustbeskytter. Det er funnet i impregneringssprayer, tekstiler beregnet for utendørs bruk, tepper, hansker, lær, matkontaktmaterialer og skismøring.
I miljøet: PFDA er funnet i blant annet isbjørn, krabbe, bløtdyr, fluer, fisk, sjøfugl og sel.

4-Heptylfenoler:
På kandidatlista fordi stoffene virker hormonforstyrrende i miljøet. Det er påvist at stoffene kan feminisere hannfisk.
Bruk: Til produksjon av polymerer og smøremidler og fett til kjøretøy og maskindeler.

4-tert-Pentylfenol:
På kandidatlista fordi stoffet er hormonforstyrrende i miljøet. Det er påvist at stoffet kan feminisere hannfisk.
Bruk: I produksjon av blant annet plastprodukter.
Utslipp: 4-Heptylfenol og 4-tert-Pentylfenol tilhører en stoffgruppe som kalles alkylfenoler. Andre stoffer i denne gruppen er også hormonforstyrrende i miljøet, slik som nonylfenol og oktylfenol som er forbudt i en rekke produkter. Det er kjent at naturlig forekommende alkylfenoler slippes ut med produsert vann fra offshore oljeindustri. Vi kjenner ikke til eksakte utslippsmengder av de nye stoffene på kandidatlista i produsert vann, men utslippene er størst av alkylfenoler med kort kjedelengde.

KONTAKT

seksjonsleder Heidi Morka
kjemikalieseksjonen
telefon: 959 61 349

sjefingeniør Linda Reierson
kjemikalieseksjonen
telefon: 938 65 250

Tema