Statens naturoppsyn dokumenterer skader på sau. Per 1. august i år har ulv har stått bak nesten halvparten av de påviste skadene. Foto: Rein-Arne Golf, Statens naturoppsyn

Én ulv bak store sauetap

Én ulv står bak nesten en tredel av de registrerte rovviltskadene på sau i Norge per 1. august i år. Totalt har tapene økt i forhold til samme tid i fjor, men de er lavere enn i noen av de øvrige siste 12 årene.

Tap til rovvilt

Det er en rekke ulike årsaker til at sauer dør på utmarksbeite, men tap forårsaket av bjørn, jerv, gaupe, ulv og kongeørn gir dyreeiere rett til erstatning.

Miljødirektoratets feltpersonell i Statens naturoppsyn (SNO) undersøker innmeldte døde eller skadede dyr, for å avdekke om fredet rovvilt står bak.

Siden 2010 har SNO påvist over 14 000 skader på sau og lam forårsaket av de fem nevnte fredete rovviltartene. Over tid gir det et godt bilde på når de ulike artene tar mest beitedyr.

Resultatet av SNO sine vurderinger på de enkelte døde sau/lam fins i www.Rovbase.no

Totalt 780 sau var påvist tatt av rovvilt per 1. august. Det vil si kadaver – eller skader – som er meldt inn til Miljødirektoratets feltpersonell i Statens naturoppsyn (SNO), og som SNO har undersøkt. Ulveskadene har økt, mens antallet enten har gått ned eller er stabilt for bjørn, jerv, gaupe og kongeørn.

Ulv har stått bak 379 av de registrerte skadene, og 225 av disse er knyttet til ett individ og området Hadeland/Toten. Dette var et ungdyr som hadde vandret over grensa fra Sverige, og denne ulven er nå skutt etter vedtak om skadefelling.

– Det er forståelig at sauebønder som mister mange dyr opplever det som en tragedie, men at streifdyr gjør skade er vanskelig å gardere seg mot. Ulv kan vandre langt, og når sauen slippes på beite vet vi ikke hvor potensielle skadevoldere kan dukke opp, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. 

I fjor ble for eksempel Rendalen i Hedmark hardt rammet av skader forårsaket av to ulver. Ut over høsten vil det fortsatt bli registrert tap av sau på beite, og det kan være relativt stor forskjell mellom regionene.


Bjørn gjør mindre skade

Tapene til bjørn har vært historisk lave de siste fire årene, og så langt i år har de gått noe ned sammenlignet med fjoråret. Basert på registrert DNA ser vi at bestanden av bjørn har gått jevnt nedover i den samme perioden.

– Dette skyldes blant annet flere skadefellinger i Norge, men kanskje først og fremst at mange bjørner er skutt på svensk side av grensa, sier Hambro.

Sverige har en bestand på over 3000 brunbjørner. Ifølge Rovdata ble det påvist minimum 125 brunbjørner i Norge i fjor.

Laveste tap til jerv

Antall tapte sau til jerv er i år det laveste siden SNO overtok ansvaret for å dokumentere rovviltskader i 2002. Også bestanden av jerv har gått ned. SNO har registrert 43 fødte jervekull så langt i år, og Stortinget har fastsatt et årlig mål om 39 kull. Etter vedtak fattet av Miljødirektoratet er det gjennomført hiuttak av ti av de registrerte jervekullene i år. Det er også satt inn tiltak for å forebygge jerveskader.

– Å sanke sau tidligere fra utmarksbeite i områder hvor jerven gjør skade er et tiltak som bidrar til å forhindre tap. Jerven tar beitedyr som den parterer og gjemmer, for å ha et matlager til vinteren, sier Hambro.

80 prosent av de dokumenterte jervetapene registreres etter 1. august, og halvparten etter 10. september som vanligvis er dato for sanking av sau. At så mange registreres på seinsommeren og høsten skyldes både jervens hamstringsadferd og at det er mye folk ute i fjellet som driver sanking, jakt og bærplukking.

Når det gjelder gaupe er de registrerte tapene på nivå med fjorårets. Tapene til gaupe har gått jevnt nedover, og samme tendens er det for registrerte skader forårsaket av kongeørn.     

Følg med i Rovbase

Det er ikke like lett å finne kadaver etter alle de ulike rovviltartene. Erfaringsmessig blir det funnet en større andel av husdyr drept av ulv enn for eksempel de som er tatt av jerv, men tallene fra august bruker å gi en god pekepinn på det totale registrerte tapet etter endt sesong og på hvor mange dyr det blir søkt erstatning for. En fortløpende oversikt over påviste rovviltskader ligger i Rovbase.

Den endelige oversikten er klar i slutten av desember. Da har fylkesmennene behandlet søknader om erstatning for rovvilttap. Erfaring viser at en begrenset andel av det reelle tapet blir oppdaget og rapportert i løpet av beitesesongen. I Rovbase finner du også oversikt over rovviltskader og erstatning for tap fra tidligere år. 

Kontakt

seksjonsleder Lars Bendik Austmo
seksjon for rovvilt i Statens naturoppsyn
telefon: 920 58 678

seksjonsleder Knut Morten Vangen
viltseksjonen
telefon: 905 92 214

Tjenester og verktøy

Tema