Ozonlaget i stratosfæren verner livet på jorda mot skadelig ultrafiolett stråling fra sola. Foto: Istock.

Redder ozonlaget med internasjonalt samarbeid

16. september er den internasjonale ozondagen. Da er det grunn til å feire at den 30 år gamle konvensjonen om global utfasing av ozonreduserende stoffer har ført til at ozonlaget er på bedringens vei. Siden disse stoffene også er klimagasser, har avtalen dessuten spart atmosfæren for store klimautslipp.

Dette er ozonlaget

Ozonlaget kalles den del av stratosfæren hvor det finnes mest ozon, ca. 15 til 35 km over bakken. 90 prosent av all ozon i atmosfæren finnes her.

Ozon produseres og brytes ned kontinuerlig i en naturlig prosess. Utslipp av ozonreduserende stoffer har forstyrret balansen.

Reduksjon i ozonlaget fører til at større doser skadelig ultrafiolett stråling (UV-B) når jordoverflaten.

− Resultatene fra fjorårets overvåking av ozonlaget viser at nedbrytingen har stoppet opp. Det betyr at internasjonalt miljøsamarbeid og tiltak nytter, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

16. september den årlige ozondagen

Ozonlaget i stratosfæren beskytter alt liv mot skadelig ultrafiolett stråling fra sola. Etter omfattende bruk av ozonreduserende stoffer, blant annet i spraybokser, skumplast og kjøle- og fryseanlegg, ble det på 1980-tallet oppdaget at effektene av denne bruken var at ozonlaget ble stadig tynnere.


Montrealprotokollen, som er en del av ozonkonvensjonen, har forpliktende utfasingsregimer av ozonreduserende stoffer for alle verdens land. Utfasingen blir regulert gjennom forbud mot produksjon, import og eksport. Nå er 98 prosent av alle stoffene som er omfattet av protokollen, faset ut.

I tillegg til at disse stoffene ødelegger ozonlaget, er de fleste av dem også kraftige klimagasser. Utfasingen av stoffene har også hatt en viktig klimaeffekt tilsvarende mange milliarder tonn CO2-ekvivalenter.

Derfor er ozonlaget viktig

Økt UV-stråling kan føre til skader på planter og dyr.

Skader på planter vil kunne gi reduserte avlinger og svikt i matvareproduksjon. Havets økosystemer vil også kunne skades.

Reduksjon av havisen øker eksponeringen av marine organismer for UV-stråling

Økt UV-stråling kan svekke immunsystemet, og faren for hudkreft og infeksjonssykdommer øker. Det er også økt fare for skader på øynene, spesielt grå stær.

Økt UV-stråling gir raskere nedbrytning av materialer utendørs.

Tar tid å restituere ozonlaget

Til tross for vellykket utfasing av de ozonreduserende stoffene, gjør stoffenes lange levetid i atmosfæren at det fortsatt tar flere tiår før ozonlaget er restituert til nivået før 1980. Det er ventet at det først vil skje i midten av dette århundret.

Den nye rapporten om overvåking av ozonlaget, som NILU - Norsk institutt for luftforskning har utarbeidet på oppdrag fra Miljødirektoratet, viser at fra 1979 til midten av 1990-tallet, var det en klar reduksjon av ozonlaget over Norge, omtrent seks prosent per tiår.

Siden midten av 1990-tallet har den årlige reduksjonen av ozonlaget avtatt, men det er store årlige variasjoner i tykkelsen. På grunn av disse store årlige variasjonene, kan forskerne ennå ikke fastslå om det er en signifikant trend at ozonlaget har begynt å bli tykkere.

Solrik sommer ga høy UV-stråling

Overvåkingsrapporten viser at UV-strålingen i Oslo i 2014 var den nest høyeste som har vært målt siden målingene begynte for 20 år siden. Dette var primært fordi det var så mange skyfrie dager om sommeren, spesielt i juli 2014, og at ozonlaget over Oslo var litt tynnere enn langtidsmiddelet denne måneden.

De høyeste UV-dosene får vi normalt i løpet av sommermånedene, ettersom sola da står høyest på himmelen.

Forbruket redusert med mer enn 99 prosent

Det produseres ikke ozonreduserende stoffer i Norge. Fra 1986 til 2013 ble importen av ozonreduserende stoffer til Norge redusert med mer enn 99 prosent. I 2013 ble 0,8 kilo KFK og 0,3 kilo HKFK tillatt importert for bruk i laboratorieanalyser.

Relaterte lenker

Kontakt

sjefingeniør Alice Gaustad
seksjon for klimakunnskap og klimatilpasning
telefon: 980 94 104

seksjonsleder Solrun Figenschau Skjellum
seksjon for klimakunnskap og klimatilpasning
telefon: 922 11 745

Tema