Vann fra kommunale renseanlegg som ikke blir godt nok renset, inneholder organisk materiale, fosfor og nitrogen. Utslippene kan føre til dårlige oksygenforhold og algevekst i vassdrag og fjorder. Foto: Nigel Wylie.

Mange avløpsanlegg overholder ikke rensekravene

Miljømyndighetene har sjekket tilstanden på 147 avløpsanlegg i 106 kommuner. Nesten halvparten overholder ikke krav til rensing.

Kontroll av avløpsanlegg

Fylkesmannen kontrollerte de største anleggene i 106 kommuner:

Overholdelse av utslippskrav.

Miljørisikovurdering og iverksetting av tiltak for å redusere uakseptable risikoforhold.

Overordnede planer for anlegget: Oppdatert tiltaksplan for fornyelse og oppgradering av avløpsanlegget.

Drift og vedlikehold: Fungerende rutiner for drift av pumpestasjoner, overløp og ledningsnett.

Klimatilpasning: Vurdering av forventet klimautvikling og iverksetting av tiltak i anlegget for å håndtere økte nedbørsmengder.

 

Miljødirektoratet og fylkesmannen har i 2014 og 2015 gjennomført kontroller av kommunale renseanlegg og ledningsnett over hele landet.

Overholder ikke rensekrav

Aksjonen viste at 44 prosent av de kontrollerte anlegg ikke overholdt rensekravene i tillatelsen fra fylkesmannen.

- Det er alvorlig at så mange avløpsanlegg ikke overholder kravene til rensing. Dette betyr økt fare for forurensning av våre vassdrag, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Vann fra kommunale renseanlegg som ikke blir godt nok renset, inneholder organisk materiale, fosfor og nitrogen. Utslippene kan føre til dårlige oksygenforhold og algevekst i vassdrag og fjorder.

Ledningsnett og handlingsplaner

I tillegg til at renseanleggene må være i god stand og for å oppnå effektiv rensing av avløpsvannet, er det viktig at ledningsnettet fungerer bra.

Et dårlig ledningsnett med inn- og utlekking av avløpsvann fører til økte utslipp til miljøet. Ut fra kunnskap om tilstand på ledningsnettet skal kommunen identifisere de viktigste tiltaksbehov og utarbeide en saneringsplan for arbeidet med å fornye nettet.

Aksjonen viste at omlag 20 prosent av kommunene ikke hadde en saneringsplan, eller at kommunen ikke hadde en tilfredsstillende framdrift i gjennomføring av planen.

Overvannshåndtering og klimatilpasning

Konsekvenser av klimaendringer er blant annet økte nedbørsmengder og hyppigere styrtregn. I tillegg kommer effekten av mer overvann til avløpsnett på grunn av avrenning fra tette overflater som asfalt og tak i byer.  

Ledningsnett, overløp og renseanlegg er viktig infrastruktur i kommunene. Disse anleggene må ha god tilstand for å kunne forebygge store ødeleggelser ved ekstremvær.

- Det handler både om å forebygge og minimere skader på bygninger, veier og avløpsanlegg og å forhindre utslipp til miljøet, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Klimatilpasning viktig

Miljømyndighetens kontroller viste at bare 66 prosent av kommunene har gjort en framskriving av klimautviklingen i sitt område, og beregnet hvilken effekt dette vil ha i avløpsanlegget.

Mellom 20 og 35 prosent av kommunene har ikke jobbet tilstrekkelig med klimatilpasning eller gjennomført tiltak for å få bort overvann fra ledningsnett.

Miljørisikovurdering av avløpsanlegget

For at kommunene skal være forberedt på konsekvenser av andre uønskede hendelser som kan gi skader på ytre miljø, er det viktig å gjennomføre en miljørisikovurdering av hele avløpsanlegget for å identifisere risikoforhold som de må ta tak i.

Aksjonen viste at 31 prosent av kommunene ikke kunne fremlegge en dokumentert miljørisikoanalyse for avløpsanlegget.

Oppfølging

Fylkesmennene følger opp alle avløpsanlegg med brudd på miljøregelverket. Det blir nye tilsyn av enkelte anlegg for å sikre at bruddene rettes. 

- Kommunene har ansvaret for at avløpsanleggene fungerer godt. Vi forventer at kommunene og interkommunale selskaper følger opp og sikrer at avløpsanleggene følger miljøkravene, og planlegger for at anleggene kan møte kommende klimautfordringer, sier Ellen Hambro. 

Hele rapporten kan leses her: 

Kontaktpersoner hos fylkesmannen:

  • Finnmark: Vigdis Johnsen
    78 95 03 57, fmfivjo@fylkesmannen.no
  • Troms: Bjørn Arne Karlsen
    77 64 22 15, fmtrbak@fylkesmannen.no
  • Nordland: Hege Rasmussen
    75 53 15 56, fmnohra@fylkesmannen.no
  • Nord-Trøndelag: Anne Sunde Tangen
    74 16 80 50, fmntast@fylkesmannen.no
  • Sør-Trøndelag: Cathrine Kristoffersen
    73 19 91 33, fmstckr@fylkesmannen.no
  • Møre- og Romsdal: Gunnhild Liva Austvoll
    71 25 85 12, Gunnhild.liva.austvoll@fylkesmannen.no
  • Sogn og Fjordane: Gunn Helen Henne
    57 64 31 40, fmsfghe@fylkesmannen.no
  • Hordaland: Sissel Storebø
    55 57 23 17. fmhosst@fylkesmannen.no
  • Rogaland: Mariann Størksen
    51 56 09 06, fmrosto@fylkesmannen.no
  • Vest-Agder: Bjørn Wattne Østerhus
    952 21 343, fmvabwo@fylkesmannen.no
  • Aust-Agder: Ildikó Nordensvan
    37 01 75 51, fmaaino@fylkesmannen.no
  • Telemark: Gunnar Djuvik
    35 58 61 67, fmtegdj@fylkesmannen.no
  • Vestfold: Berit Løkken
    33 37 11 95, fmveblo@fylkesmannen.no
  • Buskerud: Håkon Dalen
    32 26 68 26, fmbuhda@fylkesmannen.no
  • Oslo/Akershus: Marte Strand Kvalø
    22 003 641, fmoamsk@fylkesmannen.no
  • Østfold: Karsten Butenschøn
    69 24 71 08, fmoskab@fylkesmannen.no
  • Hedmark: Steinar Østlie
    62 55 11 77, fmhesoe@fylkesmannen.no
  • Oppland: Tore Pedersen
    61 26 62 41, fmoptpe@fylkesmannen.no

Relaterte lenker

Kontakt

seksjonsleder Einar Knutsen
seksjon for industritilsyn
telefon: 922 93 345

sjefingeniør Poul Byskov
seksjon for industritilsyn
telefon: 473 68 669 

Tema